onsdag 5. juni 2013

Comeback på bloggen! Tema: Utvikling av forsvarsferdigheter.

Etter lang tids fravær, og etter oppfordring fra vanvittig mange (ok... ikke så mange da – men noen i hvert fall…), plukker jeg opp bloggingen igjen. Her på "Håndballbloggen" vil jeg med ujevne mellomrom dele mine betraktninger om store og små problemstillinger fra den fantastiske sporten som foregår på 20 x 40 meter. Se ikke bort bra lange, nerdete innlegg med håndballfaget i fokus.

Jeg håper dere vil ha utbytte av bloggen. Ingenting er bedre enn om noen innleggene kan gi noen ideer eller skape interessant diskusjon. Setter pris på feedback og utfordringer i kommentarfeltet - eller på twitter.
Kom gjerne også med ønsker om tema eller problemstillinger som kan være verdt å skrive om.

Dette første innlegget etter «comebacket» vil jeg bruke på noen betraktninger rundt forsvarsspill og utvikling av forsvarskvaliteter. Med utgangspunkt i en del av det arbeidet vi har gjort på LM96 vil jeg fortelle litt om hvordan jeg tenker for å skape det forsvarsspillet jeg ønsker.

Da jeg og Mika Nurmi som trenerteam på LM96 startet prosessen med å kartlegge hvilke spillere vi hadde å ta av, og hvordan nivået var på dem, på «Talentsamlingen» i august 2011, og videre på regionale samlinger gjennom høsten, konkluderte vi raskt med at forsvarsspill var viktig å ta tak i. (Dette var i og for seg ikke overraskende, det stemte godt overens med erfaringene fra teamene som startet med kullene før oss.) Vi så masse gutter som hadde gode ferdigheter fremover. Det var stor fart, gode skudd, bra finter – det å lage mål var viktig og gøy. Det å hindre målene virket imidlertid ikke å ha samme status. Med dette som utgangspunkt var ingen tvil om at det defensive måtte få en sentral plass da vi gikk i gang med arbeidet.

Fra start av var vi tydelige i budskapet på et par ting:
  1. Skulle du med på landslaget måtte du kunne spille forsvar. Forsvarsspill var like viktig som angrepsspill.
  2. Det var uaktuelt å bytte spillere forsvar-angrep på LM96. (Det er et prinsipp vi har holdt hardt på så langt.)
  3. Forsvarsferdigheter måtte trenes på og prioriteres på samme måte som angrepsferdigheter.
All honnør til både spillerne og ikke minst de trenerne som har jobbet med dem i klubbhverdag og på regionalt nivå, for forsvarsspillet har det virkelig vært jobbet med. Veldig mange som har tatt store steg. Og fremfor har vi opplevd en utvikling på holdning, innstilling og interesse knyttet til det å være gode defensivt.

Tilnærmingen til forsvarsspillet på LM96 har først handlet om den enkelte spiller, deretter laget og det kollektive. Vi ventet lenge før vi i det hele tatt jobbet ett eneste minutt med å snakke system og rollefordeling i forsvar og har hele veien brukt klart mest tid på de individuelle tekniske og taktiske ferdighetene i forsvar.

Formasjonsmessig har vi vært opptatt av å tenke nytt og ikke gå rett inn i den tradisjonelle norske 6:0-tankegangen, hvor vi først må lære 6:0, ha det i ryggmargen og så kanskje, hvis vi rekker, gjøre et halvhjertet forsøk på å lære oss noe annet.. Vi startet i andre enden og har jobbet masse med å lære oss å spille 3:2:1. Tanken bak det har vært sammensatt. For det første tror vi at det jobbes så mye 6:0 rundt omkring i norsk håndball, at det skal vi alltids klare å lære oss (hvilket har vist seg å stemme bra så langt). For det andre har vi tenkt at jobbing med 3:2:1 gjør oss bedre individuelt i forsvar, blant annet tøffere i duellspillet og tryggere med et større område å dekke (en teori jeg fremdeles tror sterkt på). Og for det tredje har det vært et håp om at vi ved å beherske et offensivt forsvar også blir bedre til å spille angrep mot denne type forsvar (om det slår til gjenstår fremdeles å se).

I arbeidet med forsvarsferdigheter har jeg vært opptatt av å konkretisere hva det faktisk er vi skal kunne, hva som skal forbedres og hvordan det skal jobbes med. Litt for ofte synes jeg at forsvarsspill blir redusert til et spørsmål om innsats og vilje. Bra forsvar = innsats. Dårlig forsvar = for dårlig innsats.. Innsats er opplagt en viktig komponent i et godt forsvar, men selvsagt er det ikke så enkelt at løsningen alltid er å ta mer i.

Som et eksempel på denne tankegangen laget jeg et dokument som beskrev individuelle krav til forsvarsferdigheter på LM96. (Legger ved selve presentasjonen i bunnen av innlegget.) Her definerte jeg følgende grunnprinsipper for hvordan vi skulle tenke forsvar:
  • "Forsvar er det beste angrep."
  • Vinne ballen hvis vi kan.
  • Krigermentalitet. Det er vondt og slitsomt å møte Norge.
  • Gode individuelle ferdigheter.
  • Gode til å lese spillet.
  • Aldri noen som hviler.
  • Beherske flere formasjoner.
Andre får være dommere – men jeg tror, og håper, at det er mulig å se igjen noen av disse av punktene når LM96 spiller kamp.

Videre understreket jeg at følgende var avgjørende for å bli en god forsvarsspiller: "Innstilling til det å spille forsvar. Forsvarsspill er ferdighet på samme måte som angrepsspill og stiller krav til teknisk register, taktisk forståelse og fysisk kapasitet."
Og at… "Utgangspunkt for hensiktsmessig forsvarsspill er ..
..å finne rett posisjon i forhold til motspillere, medspillere og ball (krav til forflytning, og krav til taktisk forståelse).
..å finne en god grunnstilling å jobbe ut ifra (krav til beredsskapsstilling).
..å velge rett teknikk i rett situasjon (krav til tekniske ferdigheter, må kunne snappe, feie, takle og blokke, og krav til taktisk forståelse)."

Deretter definerte jeg det vi kan kalle for arbeidskrav:
  1. Hva bør du kunne?
    - Beredskapsstilling.
    - Forflytning.
    - Takling.
    - Snapping.
    - Blokkering.
    - Ta ballen i stuss.
    - Prioritet i forsvarsspillet: 1) Vinne ballen. 2) Takle. 3) Blokke.
  2. Felles fokusområder.
    - Legge vekt på å ha balanse og kontroll i alle bevegelser («kontakt med gulvet»).
    - Bred beinstilling når du takler.
    - Stenge for løp, forsvare rom.
    - Vinne ballen.
    - Offensiv blokkteknikk (bevegelse fremover mot skytter / ball når du blokker) som førstevalg.
    - Ta en forsvarsoppgave når ballen er et annet sted.
    - Lese (og løse) situasjonen som «kan» oppstå før den oppstår.
Og til slutt noen forslag til hva den enkelte kunne gjøre for å bli bedre i forsvar:
  • Bruk hver trening til også å trene forsvar. Meld deg alltid frivillig til å spille forsvar. Gi maksimalt i hver eneste duell. Vær bevisst på hva du trener på.
  • Bedre fysikk gjør det lettere å være god i forsvar (styrke, utholdenhet, hurtighet).
  • Tren forsvarsferdigheter også som egentrening.
  • Se mye håndball – og studer hva spillerne som spiller i samme posisjon som deg gjør i forsvar.
    Hvilke teknikker bruker de? Hvordan plasserer de seg? Hvordan forflytter de seg? Hvordan ser det ut når de takler? Hvordan løser de en linjespiller som setter sperre? Hvordan ser det ut når de blir utfordret med en finte?
  • Tenk over hva som er dine kvaliteter og muligheter og hva som er dine utfordringer og begrensninger som forsvarsspiller.
  • Se på forsvarsferdigheter på samme måte som du ser på angrepsferdigheter.
Hvilken effekt slike ting har kan man selvsagt aldri vite. Men jeg har tro på at det å definere tydelig hvordan vi tenker og forsøke å være så konkret som mulig både hva vi vil jobbe med og hvordan vi skal gjøre det er et bra utgangspunkt for fremgang. La meg understreke at et slikt dokument først og fremst er et nyttig verktøy for meg som trener, et slags kart som sørger for at det blir en sammenheng i hvordan vi jobber.  

For å gå litt videre på dette med konkretisering har vi det siste halvåret fokusert på tre hovedpunkter når vi har snakket om og trent på forsvarsspill, igjen med utgangspunkt i den enkelte spiller – uavhengig av formasjon og struktur:
  1. Fullfør flere taklinger slik at det blir brudd i spillet.
    Vi opplevde (og opplever fremdeles) at vi ofte gjorde gode forsvarsaksjoner, men ble litt for "fornøyd" med å ha kontroll og lot spillet gå videre i stedet for å gjøre «det lille ekstra» som gjerne fører til et brudd. Dette fører gjerne til at selv om du hadde kontroll, så fikk lagkameraten din to pasninger lenger borte problemer..
  2. Vær tøffere med spiller som ikke har ballen.
    Kanskje den største forskjellen fra å spille yngrehåndball i Norge (regionsserie, Bringserie etc..) og å spille internasjonale kamper (eller seniorhåndball  etter hvert som det blir aktuelt) er det forsvarsspillet som må gjøres mot dem ikke har ballen. For eksempel: Linjespiller må «jobbes med» kontinuerlig, lenge før han for ballen eller har satt den avgjørende sperren, overgangsspillere må forstyrres og forsinkes. Kort sagt, særlig området innenfor 9 m må vi bestemme over, og det må koste for motstanderen å bevege seg der inne.
  3. Ta ballen når vi kan.
    Vi ønsker forsvarsspillere som hele tiden er på jakt etter ballen. Det vil si at man jobber aktivt med å lese spillet og se etter mulighetene for vinne ballen.  Vi skal ikke være ukritisk og «stupe» ut i situasjoner med for høy risiko, men når sjansen kommer skal vi være rå på å benytte den. Her tenker vi både på å snappe ballen, slå vekk stussen hvis motstander spretter ballen foran og å få en finger på et innspill.
Disse tre, relativt enkle, arbeidsmålene har vi pratet masse om og repetert til det kjedsommelige både på landslagssamlinger og på regionale samlinger, på treninger og i møterommet. Vi opplever (ikke uventet og heldigvis) at det å si ting mange nok ganger og jobbe systematisk med det over tid gir resultater og vi synes vi ser igjen noen av de tingene vi fokuserer på stadig oftere.

La meg avslutte dette innlegget med noen gode eksempler knyttet til de tre arbeidsområdene jeg nevner over.

Eksempel 1: Fullfør taklinger slik at det blir brudd i spillet.
Et moderne forsvarsspill er avhengig av å få laget visst antall brudd i spillet. På LM96 teller vi hvor mange frikast vi lager. Det generelle kampmålet er å alltid ha over 20, og klare rundt 30 hvis vi spiller 3:2:1. Rekorden er 35.

Eksempel 2: Forsvarspill mot spillere som ikke har ball.
Her synes jeg vi jobber bra med linjespiller i forkant, noe som hjelper oss å få nødvendig høyde og gjør det lettere å også få "treff" på bakspilleren når han satser.

Eksempel 3: Ta ballen når vi kan.
Bra eksempel på det å lese spillet og gå inn og vinne ballen når innspillet kommer.

Eksempel 4: Ta ballen når vi kan.
Strålende forsvarsspill i min bok. Jeg ønsker meg flere norske kantspillere som blir gode til dette!

Eksempel 5: Summen av alt..
Seks spillere som jobber aktivt og er aggressive. Bra forsvar også mot dem som ikke har ballen (blant annet begge linjespillerne). Mange som forsøker å lese spillet og prøver å lukte om det er mulig å ta ballen. Vilje til å takle og ta duellen. Da blir det ofte som her – ikke perfekt, men man vinner ballen likevel.

For de spesielt interesserte kan dokumentet som er grunnlaget for mye av denne teksten lastes ned fra denne linken: https://www.dropbox.com/s/o5o96ghsi75hyfy/LM96%20Forsvarsspill%20-%20individuelle%20krav.pdf

6 kommentarer:

  1. Et herlig comeback Daniel. Jeg skal hvert fall lese bloggen din for her er det jammen mye å lære. Kommer tilbake med noen betraktninger ved en senere anledning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig tilbakemelding Lars. Setter pris på det. Om det er noe av det jeg skriver som du kan lære av så tar jeg det som dagens fineste kompliment så langt :-)
      Gleder meg til dine betraktninger!

      Slett
  2. Ble først oppmerksom på viktigheten av antall frikast under Final4 i helga, spesielt i kampen mellom Hamburg og Kiel. Hamburg klarte å skape mange fler brudd i Kiel sitt angrepsspill, og det la mye grunnlaget for at de vant kampen. Også første gang jeg ser telling av krifast på tv-skjermen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fikk dessverre ikke sett kampen mellom Hamburg og Kiel (flaut? ja... jeg vet...), men du har helt sikkert rett. Jeg tenker at frikast er viktig ikke bare for å slippe inn færre mål, men like mye fordi det trøtter ut motstanderen - hvert mål de skal lage koster litt ekstra..

      Interessant med frikasttelling på tv-skjermen ja! Hadde de det i finalen også? Det fikk jeg ikke med meg i så fall..

      Jeg var på en forelesning med Ryan Zinglersen (en dansk trener) for noen år siden, han hadde noen tall som han hadde fått av en gammel russer. Det var noe forskning de hadde gjort i Sovjettiden. Det var en slags "formel" for hvordan man skulle vinne en kamp.. Nå er jo dette gamle tall, mye har forandret seg etc... Men denne forskningen viste at klarte man å lage over 30 frikast på en kamp, så vant man nesten garantert. Min erfaring (som på ingen måte er forskning...!) tilsier at de tallene fremdeles holder noenlunde stikk. Klarer du over 30 brudd har du i hvert fall en veldig god sjanse til å vinne. (Men så henger det selvsagt sammen med både egen spillestil, motstander, linjen til dommerne etc..)

      Slett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Legg ut påminnelse om nye innlegg på Twitter:) Håper å kunne plukke opp div. her!:)

    SvarSlett