LM96: Forberedelsene til ungdoms-OL

Se ikke bort fra at det kan bli noen blogginnlegg med utgangspunkt i LM96 de nærmeste ukene. Når et prosjekt som har vart i to år og som jeg har lagt mye sjel inn i «plutselig» er over er det mange tanker, inntrykk og erfaringer som skal bearbeides. For meg er det å skrive om hva vi har gjort, hvordan vi har tenkt, hvorfor ting ble som de ble, en god måte å trekke lærdom og gjøre meg «ferdig» med ting. At det i tillegg, basert på tilbakemeldinger på Twitter, Facebook, sms etc. virker som det finnes en god del håndballinteresserte der ute som faktisk kan ha interesse av et blikk på innsiden er selvsagt en hyggelig bieffekt.

Vi gjorde et godt mesterskap. Vi lykkes med det vi alle drømte om på forhånd, men ikke hadde snakket særlig høyt om - heller ikke internt, nemlig å bli historiske. Den første norske mesterskapsmedaljen på gutte/herresiden. Det var en stolt og rørt trener som måtte ha noen minutter for seg selv og tørke tårene da sluttsignalet gikk i finalen fredag 19. juli. Kanskje mer om det i et senere innlegg. I denne teksten tenkte jeg først og fremst å fortelle om hvordan vi forberedte oss til dette lagets første mesterskap.

Det deilige i etterkant av ungdoms-OL er hvor lite tilfeldig det var at vi lykkes. Det var ikke slik at det «bare ble sånn» eller at vi «tilfeldigvis hadde marginene med oss». Selvsagt var vi heldig i den forstand at vi var vi en knallsterk og svært jevn pulje og var avhengig av hjelp i siste kamp for å gå til semifinale (vil forresten ikke høre et vondt ord om slovenere og deres profesjonalitet - hører du Bredeli!), men måten vi fremstod på, måten vi jobbet oss gjennom mesterskapet og nivået vi presterte på - den var alt annet enn tilfeldig. Noen ting kan spores helt tilbake til oppstarten av laget, punkter som jeg og Mika bestemte oss for å prioritere da vi startet opp for snart to år siden. Andre ting er et resultat av ting jeg og Stian har brukt masse tid på i det året vi har hatt sammen. Og atter andre faktorer finner vi igjen i det arbeidet vi har gjort i oppkjøringen inn mot turneringen i Utrecht.

Når en oppkjøring til et mesterskap egentlig starter blir vel et spørsmål om definisjoner. Et landslag er en kontinuerlig prosess hvor egentlig alt vi gjør er forberedelser mot de mesterskapene vi skal spille (og til syvende og sist forberedelser for det spillerne skal gjøre senere i karrieren, som voksne spillere). Slik sett kan vi nok si at forberedelsene til ungdoms-OL startet lenge før vi egentlig hadde nok fokus på det som skulle skje til sommeren. Gjennom høsten og vinteren jobbet vi målrettet både med utvikling av laget og ikke minst med enkeltspillere, prosesser som var med å bygge opp det nivået vi trengte å ha inne for å konkurrere med de beste lagene i Europa. Som et eksempel hadde jeg i februar-mars-april flere viktige samtaler med antatte nøkkelspillere i laget vårt, hvor vi blant annet diskuterte hvordan månedene fremover burde se ut og hva som var viktig for å være best mulig forberedt til sommeren. Det er ofte det grundige, usynlige, trenerarbeidet, det solide håndtverket, som fører til resultater til slutt - det tror i hvert fall jeg på.

Det konkrete løpet som skulle ende opp i et lag i form, klar til å prestere, i Nederland 15. juli startet imidlertid på samlingen vi hadde i Uddevalla i mai. Vi hadde da spilt Scandiberico på hjemmebane i april (hvor vi gjorde en god turnering, slo Portugal og Sverige, tapte knepent for Frankrike) og hadde klare oppfatninger for hvor vi stod hen spillmessig. På denne samlingen startet vi med utgangspunkt i den evalueringer jeg og Stian hadde gjort etter kampene i april å jobbe målrettet med kontrings- og ankomstsspill, et tema som ble en rød tråd hele veien frem og som vi fikk godt betalt for i mesterskapet. I tillegg, og antagelig enda viktigere, gikk vi sammen med spillerne gjennom hvordan løpet frem til OL var tenkt. Hvordan ville prosessen frem mot uttaket av en tropp fungere (noe som selvsagt er viktig for spillerne å vite..)? Hvilke samlinger skulle vi ha og hvordan tenkte vi innholdet på disse? Hvordan ønsket vi at spillerne skulle trene og jobbe når de ikke var på samling? På samlingen i Uddevalla startet vi nedtellingen mot 15. juli (bare det å synliggjøre at det ikke er SÅ lenge til kan noen ganger være nyttig, ellers kan det lett føles som om mesterskapet er noe som skjer et eller annet sted langt der fremme...) og vi startet å snakke om at vi skulle være i toppform og «sprute av overskudd» når vi kom dit.

Fremdrift for uttak:

Aktivitetsplan:

Hva er viktig i forberedelsene?

Hva med periodene mellom samlingene?

Eksempel på hvordan et program KAN se ut... Rammene for treningen frem mot EYOF var satt i samråd med fysisk trener Ole Martin Viken. (Dette var rådgivende opplegg. Vi var ikke veldig opptatt av om spillerne gjorde akkurat det vi hadde satt opp, så lenge de var godt ivaretatt. Men vi hadde et ønske om at treningsmengde og belastning skulle være noe som lignet på dette. Vi var også opptatt av at de passet på å få nok håndballtrening. I en periode hvor gjerne klubblaget nedprioriterer ballen veldig er det andre behov for en som skal være i håndballform midt i juli.)

Å gå i detalj på hvordan de videre samlingene var vil ta denne teksten fra å være et i overkant langt blogginnlegg til å bli en avhandling for de spesielt interesserte - så det skal jeg spare leserne for...

Poenget er uansatt at det vi preserte i Nederland var et resultat av grundige forberedelser og masse arbeid over tid, fra spillergruppe først og fremst, men også fra trenerteam og øvrig støtteapparat.

I ungdoms-OL hadde vi masse positiv energi, sterkt samhold og en veldig tilstedeværelse i gruppen. Utvilsomt blant annet fordi vi jobbet bevisst med disse tingene i forkant - både med ulike prosesser og oppgaver, men også fordi vi prioriterte å gjøre litt andre ting, ha det moro sammen, være sosiale. Vi var godt trente og kjente at vi orket mer enn de vi spilte mot, særlig utover i uken, og vi hadde masse overskudd. Betaling for å ha turt å trene tøft, og samtidig truffet med når vi «slapp opp». En stor «kred» til spillerne som trodde på opplegget, var lojale og gjennomførte som vi hadde planlagt - også når de kjente at beina var tunge. Og ikke minst: Vi hadde en skadefri tropp med oss inn i mesterskapet, gjennom mesterskapet og ut av mesterskapet. (Som jeg skrev på Twitter før finalen - det er en god ting når den mest alvorlige skaden i troppen er at treneren har klart å tråkke over under spontan jubling på benken...) Tilfeldig? På ingen måte. På LM96 har vi vært så heldige å ha med to uttrolig dyktige manutellterapeuter i Marte Fagerheim og Lene Rennemo. De har fra dag en vært flinke til å skape god kultur i gruppen både når det kommer til den treningen spillerne kan gjøre for å redusere risikoen for å bli skadet og når det kommer til håndtering av skader som faktisk har oppstått. I oppkjøringen til EYOF var de særdeles viktige med tanke på å styre belastningen av enkeltspillere med ulike småskader / belastningsproblematikk. Helt avgjørende for oss trenere å ha flinke folk i denne rollen.

Styrketrening på Stamina HOT Larvik.

Intervalltrening - at løpebanen er midlertid omgjort til parkeringsplass er ingen hindring.

Fornøyd vinnerlag etter internkamp. Taperlaget måtte stå for grilling samme kveld....

Oppsummering etter samling i juni. Jobben frem til neste samling....

Presentasjon av konkurranser på teambuildingsdag.

Samarbeid, problemløsning, kommunikasjon!

Evaluering etter oppkjøringskamper mot Østerrike.

Oppsummering etter landskamper mot Østerrike.

Sølvguttene!

Comeback på bloggen! Tema: Utvikling av forsvarsferdigheter.

Etter lang tids fravær, og etter oppfordring fra vanvittig mange (ok... ikke så mange da – men noen i hvert fall…), plukker jeg opp bloggingen igjen. Her på "Håndballbloggen" vil jeg med ujevne mellomrom dele mine betraktninger om store og små problemstillinger fra den fantastiske sporten som foregår på 20 x 40 meter. Se ikke bort bra lange, nerdete innlegg med håndballfaget i fokus.

Jeg håper dere vil ha utbytte av bloggen. Ingenting er bedre enn om noen innleggene kan gi noen ideer eller skape interessant diskusjon. Setter pris på feedback og utfordringer i kommentarfeltet - eller på twitter.

Kom gjerne også med ønsker om tema eller problemstillinger som kan være verdt å skrive om.

Dette første innlegget etter «comebacket» vil jeg bruke på noen betraktninger rundt forsvarsspill og utvikling av forsvarskvaliteter. Med utgangspunkt i en del av det arbeidet vi har gjort på LM96 vil jeg fortelle litt om hvordan jeg tenker for å skape det forsvarsspillet jeg ønsker.

Da jeg og Mika Nurmi som trenerteam på LM96 startet prosessen med å kartlegge hvilke spillere vi hadde å ta av, og hvordan nivået var på dem, på «Talentsamlingen» i august 2011, og videre på regionale samlinger gjennom høsten, konkluderte vi raskt med at forsvarsspill var viktig å ta tak i. (Dette var i og for seg ikke overraskende, det stemte godt overens med erfaringene fra teamene som startet med kullene før oss.) Vi så masse gutter som hadde gode ferdigheter fremover. Det var stor fart, gode skudd, bra finter – det å lage mål var viktig og gøy. Det å hindre målene virket imidlertid ikke å ha samme status. Med dette som utgangspunkt var ingen tvil om at det defensive måtte få en sentral plass da vi gikk i gang med arbeidet.

Fra start av var vi tydelige i budskapet på et par ting:

1. Skulle du med på landslaget måtte du kunne spille forsvar. Forsvarsspill var like viktig som angrepsspill.
2. Det var uaktuelt å bytte spillere forsvar-angrep på LM96. (Det er et prinsipp vi har holdt hardt på så langt.)
3. Forsvarsferdigheter måtte trenes på og prioriteres på samme måte som angrepsferdigheter.

All honnør til både spillerne og ikke minst de trenerne som har jobbet med dem i klubbhverdag og på regionalt nivå, for forsvarsspillet har det virkelig vært jobbet med. Veldig mange som har tatt store steg. Og fremfor har vi opplevd en utvikling på holdning, innstilling og interesse knyttet til det å være gode defensivt.

Tilnærmingen til forsvarsspillet på LM96 har først handlet om den enkelte spiller, deretter laget og det kollektive. Vi ventet lenge før vi i det hele tatt jobbet ett eneste minutt med å snakke system og rollefordeling i forsvar og har hele veien brukt klart mest tid på de individuelle tekniske og taktiske ferdighetene i forsvar.

Formasjonsmessig har vi vært opptatt av å tenke nytt og ikke gå rett inn i den tradisjonelle norske 6:0-tankegangen, hvor vi først må lære 6:0, ha det i ryggmargen og så kanskje, hvis vi rekker, gjøre et halvhjertet forsøk på å lære oss noe annet.. Vi startet i andre enden og har jobbet masse med å lære oss å spille 3:2:1. Tanken bak det har vært sammensatt. For det første tror vi at det jobbes så mye 6:0 rundt omkring i norsk håndball, at det skal vi alltids klare å lære oss (hvilket har vist seg å stemme bra så langt). For det andre har vi tenkt at jobbing med 3:2:1 gjør oss bedre individuelt i forsvar, blant annet tøffere i duellspillet og tryggere med et større område å dekke (en teori jeg fremdeles tror sterkt på). Og for det tredje har det vært et håp om at vi ved å beherske et offensivt forsvar også blir bedre til å spille angrep mot denne type forsvar (om det slår til gjenstår fremdeles å se).

I arbeidet med forsvarsferdigheter har jeg vært opptatt av å konkretisere hva det faktisk er vi skal kunne, hva som skal forbedres og hvordan det skal jobbes med. Litt for ofte synes jeg at forsvarsspill blir redusert til et spørsmål om innsats og vilje. Bra forsvar = innsats. Dårlig forsvar = for dårlig innsats.. Innsats er opplagt en viktig komponent i et godt forsvar, men selvsagt er det ikke så enkelt at løsningen alltid er å ta mer i.

Som et eksempel på denne tankegangen laget jeg et dokument som beskrev individuelle krav til forsvarsferdigheter på LM96. (Legger ved selve presentasjonen i bunnen av innlegget.) Her definerte jeg følgende grunnprinsipper for hvordan vi skulle tenke forsvar:

• "Forsvar er det beste angrep."
• Vinne ballen hvis vi kan.
• Krigermentalitet. Det er vondt og slitsomt å møte Norge.
• Gode individuelle ferdigheter.
• Gode til å lese spillet.
• Aldri noen som hviler.
• Beherske flere formasjoner.

Andre får være dommere – men jeg tror, og håper, at det er mulig å se igjen noen av disse av punktene når LM96 spiller kamp.

Videre understreket jeg at følgende var avgjørende for å bli en god forsvarsspiller: "Innstilling til det å spille forsvar. Forsvarsspill er ferdighet på samme måte som angrepsspill og stiller krav til teknisk register, taktisk forståelse og fysisk kapasitet."

Og at… "Utgangspunkt for hensiktsmessig forsvarsspill er ..

..å finne rett posisjon i forhold til motspillere, medspillere og ball (krav til forflytning, og krav til taktisk forståelse).

..å finne en god grunnstilling å jobbe ut ifra (krav til beredsskapsstilling).

..å velge rett teknikk i rett situasjon (krav til tekniske ferdigheter, må kunne snappe, feie, takle og blokke, og krav til taktisk forståelse)."

Deretter definerte jeg det vi kan kalle for arbeidskrav:

1. Hva bør du kunne?
   - Beredskapsstilling.
   - Forflytning.
   - Takling.
   - Snapping.
   - Blokkering.
   - Ta ballen i stuss.
   - Prioritet i forsvarsspillet: 1) Vinne ballen. 2) Takle. 3) Blokke.
   
2. Felles fokusområder.
   - Legge vekt på å ha balanse og kontroll i alle bevegelser («kontakt med gulvet»).
   - Bred beinstilling når du takler.
   - Stenge for løp, forsvare rom.
   - Vinne ballen.
   - Offensiv blokkteknikk (bevegelse fremover mot skytter / ball når du blokker) som førstevalg.
   - Ta en forsvarsoppgave når ballen er et annet sted.
   - Lese (og løse) situasjonen som «kan» oppstå før den oppstår.

Og til slutt noen forslag til hva den enkelte kunne gjøre for å bli bedre i forsvar:

• Bruk hver trening til også å trene forsvar. Meld deg alltid frivillig til å spille forsvar. Gi maksimalt i hver eneste duell. Vær bevisst på hva du trener på.
• Bedre fysikk gjør det lettere å være god i forsvar (styrke, utholdenhet, hurtighet).
• Tren forsvarsferdigheter også som egentrening.
• Se mye håndball – og studer hva spillerne som spiller i samme posisjon som deg gjør i forsvar.
  Hvilke teknikker bruker de? Hvordan plasserer de seg? Hvordan forflytter de seg? Hvordan ser det ut når de takler? Hvordan løser de en linjespiller som setter sperre? Hvordan ser det ut når de blir utfordret med en finte?
• Tenk over hva som er dine kvaliteter og muligheter og hva som er dine utfordringer og begrensninger som forsvarsspiller.
• Se på forsvarsferdigheter på samme måte som du ser på angrepsferdigheter.

Hvilken effekt slike ting har kan man selvsagt aldri vite. Men jeg har tro på at det å definere tydelig hvordan vi tenker og forsøke å være så konkret som mulig både hva vi vil jobbe med og hvordan vi skal gjøre det er et bra utgangspunkt for fremgang. La meg understreke at et slikt dokument først og fremst er et nyttig verktøy for meg som trener, et slags kart som sørger for at det blir en sammenheng i hvordan vi jobber.  

For å gå litt videre på dette med konkretisering har vi det siste halvåret fokusert på tre hovedpunkter når vi har snakket om og trent på forsvarsspill, igjen med utgangspunkt i den enkelte spiller – uavhengig av formasjon og struktur:

1. Fullfør flere taklinger slik at det blir brudd i spillet.
   Vi opplevde (og opplever fremdeles) at vi ofte gjorde gode forsvarsaksjoner, men ble litt for "fornøyd" med å ha kontroll og lot spillet gå videre i stedet for å gjøre «det lille ekstra» som gjerne fører til et brudd. Dette fører gjerne til at selv om du hadde kontroll, så fikk lagkameraten din to pasninger lenger borte problemer..
   
2. Vær tøffere med spiller som ikke har ballen.
   Kanskje den største forskjellen fra å spille yngrehåndball i Norge (regionsserie, Bringserie etc..) og å spille internasjonale kamper (eller seniorhåndball  etter hvert som det blir aktuelt) er det forsvarsspillet som må gjøres mot dem ikke har ballen. For eksempel: Linjespiller må «jobbes med» kontinuerlig, lenge før han for ballen eller har satt den avgjørende sperren, overgangsspillere må forstyrres og forsinkes. Kort sagt, særlig området innenfor 9 m må vi bestemme over, og det må koste for motstanderen å bevege seg der inne.
   
3. Ta ballen når vi kan.
   Vi ønsker forsvarsspillere som hele tiden er på jakt etter ballen. Det vil si at man jobber aktivt med å lese spillet og se etter mulighetene for vinne ballen.  Vi skal ikke være ukritisk og «stupe» ut i situasjoner med for høy risiko, men når sjansen kommer skal vi være rå på å benytte den. Her tenker vi både på å snappe ballen, slå vekk stussen hvis motstander spretter ballen foran og å få en finger på et innspill.

Disse tre, relativt enkle, arbeidsmålene har vi pratet masse om og repetert til det kjedsommelige både på landslagssamlinger og på regionale samlinger, på treninger og i møterommet. Vi opplever (ikke uventet og heldigvis) at det å si ting mange nok ganger og jobbe systematisk med det over tid gir resultater og vi synes vi ser igjen noen av de tingene vi fokuserer på stadig oftere.

La meg avslutte dette innlegget med noen gode eksempler knyttet til de tre arbeidsområdene jeg nevner over.

Eksempel 1: Fullfør taklinger slik at det blir brudd i spillet.

Et moderne forsvarsspill er avhengig av å få laget visst antall brudd i spillet. På LM96 teller vi hvor mange frikast vi lager. Det generelle kampmålet er å alltid ha over 20, og klare rundt 30 hvis vi spiller 3:2:1. Rekorden er 35.

Eksempel 2: Forsvarspill mot spillere som ikke har ball.

Her synes jeg vi jobber bra med linjespiller i forkant, noe som hjelper oss å få nødvendig høyde og gjør det lettere å også få "treff" på bakspilleren når han satser.

Eksempel 3: Ta ballen når vi kan.

Bra eksempel på det å lese spillet og gå inn og vinne ballen når innspillet kommer.

Eksempel 4: Ta ballen når vi kan.

Strålende forsvarsspill i min bok. Jeg ønsker meg flere norske kantspillere som blir gode til dette!

Eksempel 5: Summen av alt..

Seks spillere som jobber aktivt og er aggressive. Bra forsvar også mot dem som ikke har ballen (blant annet begge linjespillerne). Mange som forsøker å lese spillet og prøver å lukte om det er mulig å ta ballen. Vilje til å takle og ta duellen. Da blir det ofte som her – ikke perfekt, men man vinner ballen likevel.

For de spesielt interesserte kan dokumentet som er grunnlaget for mye av denne teksten lastes ned fra denne linken: https://www.dropbox.com/s/o5o96ghsi75hyfy/LM96%20Forsvarsspill%20-%20individuelle%20krav.pdf