mandag 16. november 2009

Litt å lære av verdenseliten

Lørdagens massakre i Framohallen fortjener noen ord. Jeg skal imidlertid la ”kattens lek med musen” og lignende ligge. Resultatet taler for seg selv i så måte.. For oss som er over gjennomsnittet opptatt av håndball er det likevel nok av interessante ting å ta med seg ved å få se på noen av verdens beste spillere fra tribuneplass.

Håndballfaglig sett var det flere deler av Hamburgs spill som var fascinerende å observere. Jeg har i så måte gjort meg noen betraktninger som jeg tillater meg å dele med den som er interessert.

Generelt

Hver gang jeg ser kamper med verdenseliten blir jeg minnet på hvor ”enkelt” håndball er. Den største forskjellen på et lag som Hamburg og de fleste andre lag i verden er ikke at de gjør så mye ”annet”. De bruker de samme fintene, kaster ballen på samme måte, spiller stort sett med de samme systemene i forsvar og angrep etc. som alle andre. Derimot gjør de ting bedre, raskere, mer kraftfullt, med bedre timing etc. De gjør rett og slett de såkalt ”enkle” tingene så veldig, veldig mye bedre enn de fleste andre. Og så gjør de nesten ikke feil…

Forsvarsspill

Ikke lett å spille angrep når Igor Vorin på 2 meter og 110 kilo som i tillegg kan flytte beina står foran i 3:2:1… Og er du så (u)heldig å komme forbi ham står Guillaume Gille bak og rydder opp. Og slik kunne vi gått gjennom hele oppstillingen, voldsom fysikk og stor duellstyrke over hele linjen.

Imponert over hvordan alle seks jobber, også når ballen ikke er i deres sone. Hele laget spiller forsvar, helt til laget har vunnet ballen (en av mine kjepphester!).

Legg også merke til hvordan de bruker enhver anledning til å forstyrre og forsinke motstanderen. Ingen får løpe en overgang uforstyrret, men må kjempe bare for å få lov og ta en posisjon på linjen. Linjespilleren får aldri fred, men blir forstyrret og jobbet med kontinuerlig.

Kontringsspill

Kontringsspill er vakkert når det utføres av spillere på dette nivået. Det ser så uanstrengt og enkelt ut. I det motstanderen gjør feil er kontringen allerede godt i gang, pasningene finner sin naturlige vei og det ser aldri ut som noen trenger å løpe maksimalt. Timingen er så bra, situasjonene oppfattes så raskt og de tekniske ferdighetene så gode at det ser ut som verdens mest selvfølgelige ting å løpe inn enda et mål (og så vet alle vi som har brukt time etter time på å jobbe med de samme momentene som Hamburg gjør rett hver gang hvor vanskelig dette er å få til…).

Jeg la særlig merke til et par grunnleggende detaljer som jeg synes det tyske laget utførte utrolig bra og veldig konsekvent.
1) På singelkontra: Svært bevisst på å få den nødvendige halvmeteren forsprang på nærmeste forsvarsspiller. Og når de har fått forspranget – helt rå på å skjære inn foran og skaffe seg best mulig vinkel og posisjon for avslutning. Uansett hvem som kom i kontringen gjorde de akkurat dette omtrent likt hver gang.
2) På kontra med flere spillere: Når de kommer på kontring med to-tre spillere mot like mange forsvarsspillere er det tydelig å se hvordan de(n) som ikke har ballen hele tiden prøver å løpe seg fri og bli spillbar. Ikke rart det ser enkelt ut for den som har ballen, lagkameratene gjør neste valg enkelt.

Angrepsspill

Kort oppsummert: Spillere med ekstremt høyt ferdighetsnivå satt i et kollektivt system.

Alle angrep har en kollektiv start, enkle, kjente bevegelser. Ikke noe hokuspokus, mye overgangsspill. Særlig spennende å se hvordan de bruker linjespillerne som spillpunkt i veldig mange av angrepsstartene. Veldig mange varianter og valg ut ifra de samme enkle startene.

Fantastisk timing.

Rolig oppbygning, så tempoveksling.

Mest imponerende: Troverdigheten og trykket i satsingene. Disse guttene klarer virkelig å satse 100%, og likevel ha mulighet for både eget skudd, viderespill, innspill etc. Særlig unge Dovniak er fantastisk til dette, følg med hvor hardt han satser – uansett hva han gjør med ballen.

Kampens sportslige høydepunkt:
Da Vorin slo ballen til Dovniak på ”entouch”, nærmest med en volleyballpasning, før han falt ned på linjen og fikk ballen i retur. Tror verken Fyllingen eller publikum skjønte hvor ballen var før den lå i mål.
Akkurat DET gjør ikke alle lag for å si det slik…

Dagens øyeblikk:
Da en glisende Vorin fikk lov å spille midtback, og var rimelig fornøyd med det.
Det skjer noe med disse linjespillerne når de får lov å prøve seg bak i banen…

La oss håpe Fyllingen klarer å legge det som må ha vært en tøff ettermiddag bak seg så fort som mulig, og slå hardt tilbake allerede på onsdag mot Haslum. Og så er det vel like greit at bortekampen i Hamburg ikke er før på nyåret…

lørdag 14. november 2009

Ideer om norsk ungdomshåndball

I forbindelse med årets Ungdomstrenerseminar i Bergen ble jeg bedt om å holde et innlegg med temaet ”Ungdomshåndball”. Vel, foredraget ble ikke så verst, tilbakemeldingene var gode og jeg synes selv jeg fikk frem en del sentrale poeng knyttet til temaet. Jeg har tatt utgangspunktet i deler av innholdet mitt og skrevet det om til en tekst...

Blant problemstillingene jeg vil utdype er:
  • Hva er god ungdomshåndball?
  • Hvor har vi forbedringspotensial i norsk ungdomshåndball?
  • Hvordan utvikler vi gode spillere?
  • Er det motsetning mellom å ”få med alle” og å ”satse”?

For å ha et utgangspunkt å jobbe fra starter vi med en titt på strategiplanen til Norges Håndballforbund. Denne vedtas annethvert år av forbundstinget, og er – i hvert fall i teorien – førende for alle oss som jobber i norsk håndball, enten det er på klubbnivå, i regionene eller sentralt. Hvilke punkter som berører dagens tema finner vi så i dette dokumentet? Jeg velger å trekke frem seks punkter som i hvert fall må være svært sentrale for aktiviteten i ungdomshåndballen (ungdomshåndball er for øvrig definert som alderen 13 – 18 år).
  • Alle utøvere skal ivaretas faglig og sosialt og føle trygghet for sin posisjon og rolle. 
Altså er det et mål at vi skal ta vare på alle håndballutøvere. Vi skal i tillegg ta vare på dem både faglig (gi et kvalitativt riktig sportslig tilbud) og sosialt (ha et godt miljø, sørge for at alle trives).
  • Alle utøvere skal tilbys en utvikling som tar utgangspunkt i den enkeltes ferdighetsnivå, ambisjoner og ønsket tidsbruk og dermed kunne utvikle seg opp mot den enkeltes potensial.
Det er altså et mål at alle utøvere skal få muligheten til å bli så gode som mulig, ut i fra de forutsetningene de har og den tiden de er villig til å investere. Ingen skal si vi mangler ambisjoner i norsk håndball.
  • Håndballfaget skal legge til rette for en helhetlig utvikling av talentfulle utøvere til nasjonalt og internasjonalt toppnivå.
I tillegg til at alle skal ha et tilbud om å bli så gode som mulig (punktet over), understrekes det altså at vi skal drive en utvikling av talentfulle utøvere rettet mot nasjonalt og internasjonalt toppnivå.
  • Antall håndballrelaterte skader skal reduseres.
Et viktig punkt. Vi driver en idrett med alt for stor skadefrekvens, kanskje særlig på ungdomssiden. Det er bra at NHF har det som et eget faglig mål i strategiplanen å redusere dette.
  • Yngrelandslag skal kvalifisere seg til internasjonale mesterskap.
  • Seniorlandslag skal kjempe i toppen internasjonalt.
Og til sist… Vi har altså en definert målsetning i norsk håndball om å prestere internasjonalt. De yngre landslagene skal kvalifisere seg til internasjonale mesterskap, mens vi på seniorsiden skal være med i toppen. Spillerne som skal stå for disse prestasjonene må komme et sted fra, noe som selvsagt må legge føringer for hvordan vi driver arbeidet med unge spillere –i så vel klubbene, gjennom regionene, på yngre landslag og i toppklubbene.

Alt dette er jo flotte ord og fine målsetninger som sikkert de fleste i vil applaudere. Men mange vil antagelig også være enig i at det finnes potensial for en viss motsetning mellom flere av ambisjonene. Er det mulig å ta vare på alle og samtidig strekke seg mot verdenstoppen? Hvor på aksen mellom topp (nasjonalt og internasjonalt toppnivå) og bredde (ta vare på alle håndballutøvere) går eventuelt ”knekkpunktet” hvor det bikker for mye over på den ene eller andre siden? Er det mulig å finne en balanse i tilbudet som gjør at vi kan klare begge deler?

La det være helt klart; Undertegnede er en trener som definitivt jobber mest med talentfulle og ambisiøse håndballspillere. Det er dette som gir meg mest tilbake som trener, og det er dette jeg synes er viktigst. Så når jeg må gjøre valg som prioriterer enten de som vil mest eller de som ikke vil like mye så er valget enkelt. Likevel tror jeg på tilnærming som har som grunnidé at det ikke er noe stor motsetning mellom å jobbe mot toppen og å jobbe mot bredden. Jeg hevder at det er mulig for oss å heve kvaliteten på alle plan og på den måten både få frem enda flere spillere på topp internasjonalt nivå og ha et bedre tilbud til de som ikke har ambisjoner eller forutsetninger i den retning.

Jeg har formulert en grunnleggende holdning til idrett som jeg mener er en god inngang mot en argumentasjon for at det ikke trenger å være noen stor motsetning mellom fokus på faglig kvalitet og fokus på et trygt, variert og differensiert tilbud som treffer så mange som mulig.
  • All god idrettsaktivitet baserer seg på riktig dose utfordring og riktig dose mestring.
  • Alle ungdommer liker å lære nye ting, utvikle seg, få ting til og bli stilt krav til.
….altså, det handler om å gi flest mulig et RIKTIG tilbud, ut ifra sine forutsetninger, sitt nivå og sine ambisjoner.

Videre vil jeg slå fast følgende: Noen slutter, faktisk er det slik at de fleste slutter på et eller annet tidspunkt. Og det mener jeg er helt ok (tenk om vi skulle organisert seniortilbud til alle som begynner å spille håndball i 10-årsalderen, da skulle hallproblematikken fått en ny dimensjon tenker jeg…). Håndball trenger ikke å være for alle. Hvis vi kan få håndball til å være for alle som VIL har vi kommet langt.

Nå vet jeg selvfølgelig at ting ikke alltid er like enkelt i virkeligheten som på papiret. Og at i en klubbhverdag så kan man møte på problemstillinger og utfordringer som tvinger frem vanskelige valg og prioriteringer. Men ved å ta utgangspunkt i de tankene jeg så langt har presentert mener jeg det er mulig å i hvert fall nærme seg et tilbud som ivaretar både topp- og breddedimensjonen i forbundets strategiplan. Så kan heller neste steg i diskusjonen være å vurdere hva som bør være viktigst på ulike alderstrinn (13 – 18 år er et ”ganske” stort spenn), for eksempel når det er nødvendig med en spissing og tilpasning i tilbudet for de beste for å få til nødvendig progresjon i tilbudet. Det kan kanskje bli tema i en annen blogg…

Nå er det på tide å bli mer konkret. Jeg vil nå forsøke å legge frem en del enkle og håndfaste punkter på hva jeg mener er viktig, hvordan jeg ønsker at vi skal prioritere og hvilke faktorer jeg tror er smart å tenke på i treningsarbeidet med ungdomsspillere.

La meg først få lov å presentere ”ungdomshåndball slik jeg vil ha det”! En liste for hva jeg ønsker skal prege aktiviteten og tilbudet på ungdomsnivå.

1) Tette, spennende kamper.
- Har håndballsporten noe sterkere kort enn kampene våre? Finnes det noe som engasjerer mer enn en jevn og dramatisk håndballkamp? Gleden over å konkurrere, nytelsen det gir å vinne og skuffelsen det gir å tape, mener jeg vi skal la våre unge håndballspillere få ta del på et tidlig stadium. Men på egne og ikke våre voksnes premisser (det er en stor forskjell!).

2) Spillere med gode individuelle ferdigheter og bredt register (også defensivt).
- Jeg vil ha større fokus på ferdighetsutviklingen hos hver enkelt i ungdomshåndballen.

3) Spillere som er gode til å ta valg.
- Altså spillere som skjønner spillet. Spillere som tidlig læres opp, i trening og kamp, til å gjøre valg og som i treningshverdagen har mange øvelser med ulike spillesituasjoner.

4) Spillere som er atletiske og bra ”skudd sammen”.
- Det vil si ungdommer som har hatt mye og variert aktivitet fra ung alder. Og treningsmiljøer som jobber ikke bare med håndballferdigheter, men også med grunnleggende fysiske ferdigheter (basistrening).

5) Klubber med et bred og variert treningstilbud.
- Det vil si klubber som for det første trener mye, både håndballtrening og annen trening, og som for det andre klarer å gi et diffrensiert tilbud. Fra tidlig alder bør det være mulig for de som vil å få trene "ekstra".

6) Klubber som setter spilleren i sentrum.
- Begrepet "spilleren i sentrum" er vidt nok til å fortjene en egen blogg. Men kort sagt: I ungdomshåndballen bør det være vikigere å utvikle hver enkelt spiller, å gi hver enkelt spiller et mest mulig riktig tilbud - enn å ta hensyn til lag og resultater. Ofte vil begge perspektiv kunne gå hånd i hånd, men der man må gjøre valg mener jeg at den enkelte spillers utvikling er det desidert viktigste.

7) Trenere med god faglig kompetanse, engasjement og et positivt menneskesyn.
- Treneren er den viktigste enkeltpersonen i utviklingsarbeidet. Vi trenger trenere med utdanning og erfaring, som KAN idrett, som KAN håndball, som KAN trening. Men vi trenger også trenere med et brennende engasjement, som formidler positive verdier og ønsker å utvikle ikke bare håndballspillere, men hele mennesker.

Med bakgrunn i hvordan jeg vil at ungdomshåndballen skal være vil jeg komme med følgende tips i selve treningsarbeidet med ungdomslag:

Hva ”trigger” den enkelte?
En viktig erkjennelse som trener er at alle spillere er forskjellige. Vår jobb er å bli så godt kjent som mulig med den enkelte og finne ut hva som fungerer med akkurat denne spilleren. Det er for eksempel lett for å lage seg faste oppfatninger av hvem som "kan bli noe", hvem som "vil noe" etc., men tør vi å grave litt dypere kan vi finne uventede ting hos spillere vi ellers ville avskrevet. Noen trenger prat, noen trenger mye ros, noen har godt av litt kjeft, noen tenner på å få ansvar, noen trives best med å få beskjed.. Hver spiller er ulik. De beste trenerne er veldig gode til å finne riktig tilnærming til hver enkelt.

Godt humør som energikraft.
Det høres banalt ut, men jeg tror det gode humør er sterkt undervurdert som energikilde i mange idrettsmiljø. Trenger "seriøsitet" å være det samme som "gravalvorlig"? Jeg tror i hvert fall ikke det. Jeg opplever at godt humør, et smil på lur, en spøk og litt latter, utløser veldig mye positive krefter i en gruppe. Godt humør betyr ikke at vi ikke er på trening for å bli bedre, det betyr bare at vi trives og har det moro mens vi utvikler oss videre. Som trenere anbefaler jeg at vi tør å skape et trygt og humørfylt klima i gruppen vi jobber med.

Jobb med ferdigheter.
Jeg vil ha enda større fokus på spillernes individuelle tekniske og taktiske ferdighetsregister. Jeg tror vi generelt i ungdomshåndballen er for lite opptatt av hva spillerne skal kunne, og dermed bruker for mye tid på trening som kan kanskje kan gi laget kortsiktige resultater. Ikke bare er det dumt med tanke på spillernes videre utvikling, jeg tror også at de lagene som driver god ferdighetsutviklende trening veldig fort får igjen for det også i kamper med laget.

Tren variert! Og suppler gjerne halltreningen fra ung alder.
En håndballkamp stiller spillerne overfor veldig varierte utfordringer. Som håndballspiller må vi kunne løpe, hoppe, bevege oss, falle etc. Vi må beherske en rekke teknikker både i forsvar og angrep. Vi skal gjøre disse tingene med en motstander som forstyrrer oss og sammen med medspillerne våre. Vi må tåle masse kroppskontakt og dueller. Og vi skal helst klare å hoppe minst like høyt etter 60 minutter som vi gjør etter 30 sekunder. En innlysende konsekvens av dette må være at en treningsuke for en håndballspiller må inneholde mange elementer, så varierte økter mener jeg er viktig. Jeg vil også slå et slag for å trene mer enn den tiden laget har i hallen. Jeg tror knapt jeg har hørt et ungdomslag i Norge som mener de har nok treningstid i hall, likevel er det få som benytter mulighetene til å trene i tillegg til halltiden. Jeg mener man fra ganske ung alder gjerne kan supplere med enkle fysiske og tekniske øvelser som ikke trenger å utføres på 20 x 40 meter. Vi kan trene ute og vi kan trene i gangen før eller etter håndballtreningen. Og ikke minst påstår jeg at en treningsøkt i uken i en gymsal burde være en gave til et hvert ungdomslag. I en gymsal finnes det utstyr som vi ikke har tilgjengelig i hallen, det finnes ypperlige muligheter for å trene både teknikk og fysikk - på en variert og god måte.

Ikke vær redd for å stille krav. Ungdom liker det.
En god trener har tydelige rammer som er lett å forstå for utøverne. Det trives ungdom med.

Sett tidlig fokus på holdninger. Hvordan vil vi ha det hos oss?
Etabler kjøreregler i gruppen. Hva gjelder? Er det greit å komme for sent? Hvordan snakker vi til hverandre? Hvordan forholder vi oss til dommerne og motstandere når vi spiller kamp? Har det noen konsekvenser å bryte det vi har blitt enig om? Slik spørsmål skal man ikke være redd for å ta opp i gruppen og jobbe med.

Gjør ting enkelt. Og gjør de skikkelig.
Jeg tror det gjøres mye trening i ungdomshåndballen som er alt for vanskelig. Ting behøver ikke å være spesielt "fancy".. Gjør det enkelt. Ta utgangspunkt i enkle øvelser. Og ha fokus på å gjøre det skikkelig. Er utførelsen og kvaliteten slik du vil at den skal være? Det er mye bedre å bruke enkle, men effektive, øvelser - og gjøre disse veldig bra, enn å bruke vanskelige, kompliserte øvelser - og gjøre disse uten kvalitet.

Hvilke muligheter finnes i og utenfor klubben for å gi hver enkelt spiller et mest mulig ”riktig” tilbud?
I forhold til å gi den enkelte spiller et best mulig tilbud er det klokt å se på hvilke muligheter som er for difrensiering i og utenfor klubben. Hvis noen spillere ønsker å trene mer enn de andre eller trenger å utfordres på et høyere nivå, så skal de få muligheten til det. Kanskje kan de trene med laget i klassen over. Kanskje kan de trene med seniorlaget i klubben. Kanskje kan de beste jentespillerne trene med guttene. Og finnes ikke disse mulighetene i egen klubb så får man se seg rundt om det går an å få til ordnigner med andre klubber.

Vi nærmer oss nå slutten på en lang blogg (så om du har giddet å lese helt hit kan du like gjerne bli med helt inn..). Det nevnte foredraget som var utgangspunktet for denne teksten ble avsluttet med noen oppsummerende og konkluderende punkter, der jeg forsøker å understreke essensen i det jeg har snakket om. Så om du ikke har fått med deg noenting av det jeg har skrevet, så ta i hvert fall med deg disse punktene:
  • Spillere er forskjellige. Et ”talent” kan være så mangt. Trenerkunsten er å finne knappene som virker på den enkelte.
  • ”Seriøs” er ikke det samme som ”alvorlig”. Gjør ting med HUMØR, det skaper ENERGI!
  • Variasjon. Progresjon. Utfordringer.
  • ”Bra gjort er bedre enn godt sagt.”
  • Jobb med FERDIGHETER (resultatene kommer som en konsekvens – garantert!).
  • Vær en TYDELIG trener.
  • Gjør ting ENKELT. Og SKIKKELIG.
Bruk gjerne kommentarfeltet til å komme med synspunkter og kritikk. Moro hvis noen vil utfordre litt..

fredag 18. september 2009

Mesterligahåndball til Bergen!

Fyllingen til mesterligaen! Etter en imponerende avsluttende kvalifiseringskamp mot østeriske Bregenz er det for første gang klart for europeisk herrehåndball fra det aller øverste klubbnivået i Bergen. Og for en gruppe de norske seriemesterne har kommet i…

Jeg har kikket på godbitene som venter utover høsten og vinteren. Her er det bare å plotte inn datoene for alle håndballinteresserte bergensere. Det blir nemlig ikke veldig mye bedre enn Ciudad Real (Spania), Hamburg (Tyskland), HC Croatia Osiguranj (Kroatia), FC København (Danmark) og Alingsås (Sverige).

HC Croatia Osiguranje-Zagreb

Festen starter allerede 3. oktober. Da kommer de kroatiske mestrene med det klingende navnet HC Croatia Osiguranje-Zagreb til Haukelandshallen.

Kroatene har hentet hjem flere av deres største landslagsstjerner fra spill i Spania og Tyskland og har store ambisjoner om å hevde seg også internasjonalt.

Sjefen i gjengen er utvilsomt ”håndballens Maradona”, Ivano Balic. Håndballens kanskje største stjerne ble kåret til verdens beste spiller i 2003 og 2006, og er i tillegg blitt valgt til turneringens mest verdifulle spiller i en rekke internasjonale mesterskap. Balic er en nytelse å se på, gjøre alt som er mulig å gjøre med en ball og vinner håndballkamper alene. Verdt inngangspengene alene.

I tillegg til Balic stiller Zagrep med en rekke andre stjernespillere. Høyrekant Mirza Dzomba har vært mye plaget med skader de siste sesongene, men tilhører den absolutte verdenstoppen når han er i form. Høyre bakspiller Kiril Lazarov fra Makedonia er en målmaskin av de sjeldne og på linjen får vi forhåpentligvis se Frank Løke (hvis det ordner seg med papirer og kontrakter…).

Alingsås HK

Alingsås er klubben Anders Fältnäs startet sin trenerkarriere i. Han var også innom klubben på et kort gjesteopphold før han kom til Fyllingen. Med det i bakhodet regner jeg med at dette er kamper Anders vil være litt ekstra sugen på å vinne…

Alingsås ble svenske mestere etter en meget spennende sluttspillfinale mot Guif i mai. De er særlig kjent som et meget sterkt hjemmelag, med et entusiastisk publikum – de tapte faktisk ikke en eneste hjemmekamp i serie eller sluttspill forrige sesong..

Det mest kjente navnet i spillerstallen er Johan Petterson. Den venstrehendte spilleren var fast inventar i det svenske landslaget i mange år og har også mange sesonger som profesjonell i Tyskland. Nå bidrar han med viktig rutine og ro i et relativt ungt mannskap. Forvent at han blir mer og mer synlig dess jevnere det er og jo nærmere slutten vi kommer.

Ellers vil nok venstre bakspiller Kristian Bliznac bli nevnt på spillermøtet til Fyllingen. Kjempen på over 2 meter og mer enn 100 kilo har et voldsomt skudd når han finner flyten og hadde en god sesong i fjor. Pass også på venstre kantspiller Charlie Sjøstrand, kontringssterk og målfarlig.

Realistisk sett er det svenskene Fyllingen bør kunne legge bak seg på tabellen når vi teller opp til slutt.

Alingsås innleder det som bør bli en fjorten dagers håndballfest midt i november, kampen går 7. november.

HSV Hamburg

Bare en uke etter oppgjøret mot svenskene er det duket for stjernegalleriet fra Hamburg.  Et interessant poeng er for øvrig at også denne klubben tidligere har vært trent av Anders Fältnäs.

Klubben fra storbyen har klatret mot toppen av tysk håndball de siste sesongene og etablert seg i sjiktet rett bak utilnærmelige Kiel. Forrige sesong endte de på sølvplass i Bundesliga og røk i semifinalen i Champions League (med til sammen tre mål, mot Ciudad Real…).

HSV har også en stjernerekke som imponerer:
  • De franske brødrene Bertrand- og Guillamue Gille er sentrale. Bertrand er linjespiller og etter min mening blant de aller best i verden i den posisjonen. I forhold til mange av de andre linjespillerne på dette nivået er han ikke så veldig høy (”bare” 187 cm..), men han kompenserer det med fantastisk teknikk og spilleforståelse, kombinert med rå styrke og eksplosivitet. En uttrolig ”spillende” linjespiller.
  • I tillegg til Gille har de foran denne sesongen også hentet kroatiske Igor Vori (kåret til mesterskapets mest verdifulle spiller i VM i vinter) på linjen. Ikke mange klubber som matcher det paret.
  • I mål står den tyske landslagsmålvakten Johannes Bitter.
  • Som venstre bakspillere har de både kroatiske Blazenko Lackovic og tyske Pascal Hens. Begge landslagsspillere. Begge skyttere i absolutt ypperste verdensklasse.
  • I midten har de nevnte Guillamue Gille, i tillegg til en av sesongens mest spennende overganger i internasjonal håndball. Det kroatiske supertalentet Domagoj Duvnjak er født i 1988 og var blant de toneangivende spillerne på laget som tok VM-sølv i vinter. Han kommer fra Croatia Osiguranje-Zagreb og er allerede en spiller på topp internasjonalt nivå. Verdens beste om noen år???
  • På høyre bak finner vi nok et brødrepar. Kryzstof og Marcin Lijewski har begge potensial til å skytte hull i de fleste forsvar.
  • På kantene finner vi tyske Torsten Jansen (venstre) og danske Hans Lindberg (høyre). Begge holder topp klasse.
Alt i alt et komplett mannskap med topp kvalitet i alle ledd som mange tror vil snyte Kiel for Bundsligatittelen denne sesongen.

FC København

Novemberfesten avsluttes 21. med hjemmekamp mot et dansk FCK-lag med vesentlige norske innslag.

FCK ble danske mestere i 2008 og tapte forrige sesong sluttspillfinale mot KIF Kolding. Klubben ble stiftet så sent som i 2002 da fotballklubben FC København overtok elitesatsingen i moderklubben FIF. Klubben har klatret jevnt og trutt mot toppen, noe plasseringsrekken fra 2002/2003 og fremover gir et bra bilde på: 6 – 6 – 6 – 4 – 3 – 1 – 2.

Denne sesongen er laget sammen med regjerende mestere Kolding de største favorittene til å ta gullet i Danmark. Klubben har også store ambisjoner om å hevde seg i Europa og stiller med en bred spillerstall med mange sterke navn. For det norske publikummet er det selvsagt ekstra interessant at vi finner en rekke spillere med norsk pass i den danske hovedstadsklubben.

Steinar Ege danner et fryktinngytende målvaktspar med den danske landslagsmannen Kaspar Hvidt, som er kommet hjem til Danmark etter mange år i Spania.

Blant utespillerne finner vi Erlend Mamelund, Einar Sand Koren og ikke minst Fyllingens høyre bakspiller gjennom tre sesonger Thomas Drange. Vil tippe det blir spesielt for Thomas å møte gamle lagkamerameter igjen allerede etter noen måneder i kongens by.

Av andre spiller nevner vi Arnor Atlason (islandsk bakspiller, var en del av sølvlaget fra Bejing), Martin Boquist (meget rutinert svensk bakspiller, erfaring blant annet fra Kiel) og Pelle Linders (enda en svenske som har spilt i Kiel, svært god og rutinert linjespiller).

Ciudad Real


Verdens beste håndballag de siste sesongene. Vant mesterligaen føreste gang i 2005-2006, igjen i 2007-2008 og enda en gang forrige sesong. Begge de to siste sesongene har de utkjempet det tyske mesterlaget Kiel i finalene, etter uttrolig tette og dramatiske oppgjør. Hvem glemmer returkampen fra sist sesong? Kiel vant med fem hjemme i første kamp og var knapp favoritt til å holde unna. I returoppgjøret i Spania ledet tyskerne fra første pasning, og rundt et kvarter før slutt var de foran med ni sammenlagt. Det virket kjørt, ”ingen slår Kiel med ti mål på femten minutter…” Så skjedde det som gjør håndball til en så spektakulær og spennende sport, alt snudde. Ciudad sto opp igjen fra de døde og hentet hjem seieren med 67-66 sammenlagt.

Stjernegalleriet fra byen 20 mil sør for Madrid toppes kanskje av sjefen sjøl. Talant Dujshebaev er sannsynligvis en av tidenes beste håndballspillere. Opprinnelig fra Kirgistan spilte han for det sovjetiske, og senere russiske, landslaget frem til 1995 og ble blant annet olympisk mester i 1992 og verdensmester i 1993. Han er flere ganger kåret til verdens beste spillere. Han avsluttet karrieren som spillende trener i Ciudad Real fra 2005 til 2007, før han la skoene på hyllen og konsentrerte seg utelukkende om treneroppgaven. Under VM i Krotia i år hadde jeg for øvrig gleden av å være med på et seminar hvor Dujshebaev var en av foreleserne. Mannen var et fyrverkeri og hadde utvilsomt gått rett inn på hvilket som helst europeisk topplag den dag i dag….

Også PÅ parketten er det tett mellom profilene hos de regjerende mestrene. Vi nevner i fleng navn som…
…Arpad Sterbik (verdens beste (?) målvakt).
…Jonas Källmann (svensk venstrekant, ikke minst en meget viktig forsvarsspiller for Ciudad der han ligger foran i 5:1).
…Luc Abalo (verdens beste høyrekant etter min og mange andres mening, fantastisk spenst!).
…Jerome Fernández og Alberto Entrerrios (bakspillere av absolutt toppformat).
…Chema Rodriguez (playmaker med eksplosivitet og gjennombruddskraft).
…Didier Dinard (verdens beste forsvarsspiller, ligger bak i 5:1-forsvaret og rydder unna det som kommer).
…Petar Metlicic (kroatisk høyre bakspiller, i verdensklasse når han er skadefri).

Det spanske superlaget kommer til Bergen 6. mars i det som er gruppespillets siste oppgjør.


Det sier seg selv at de fleste av disse motstandere er på et nivå som Fyllingen 99 av 100 kamper ikke er i nærheten av å matche. Jeg tror Fyllingen har gode muligheter til å klå Allingsås både hjemme og borte, og dermed bli nummer fem i gruppen. Klarer de det er det en solid prestasjon. Og så kan vi drømme om at det går an å stelle i stand noe i et par av hjemmekampene.. Kanskje noen av stjernelagene kommer til Bergen med en lunken innstilling, kanskje kan Fyllingen klare å gjøre én superprestasjon og ha dagen hvor alt klaffer – og lage en bombe?

Men først og fremst blir dette fremragende læring både på og utenfor banen, primært for Fyllingens spillere og for resten av klubben. Dernest for hele det bergenske håndballmiljøet, å få muligheten til å se disse spillerne live bør skape stor entusiasme og interesse hos alle oss som er opptatt av ball på 20 x 40 meter. For unge lokale håndballspillere bør det være en veldig inspirasjon å få se ”våre egne” spillere, ikke minst Fyllingens lokale unggutter, utfordre noen av de beste i verden.

Vi gleder oss!

lørdag 29. august 2009

Vurdering av eliteserien for herrer 2009-2010

Årets eliteserie for herrer ser på papiret ut til å bli blant de jevneste og mest uforutsigbare på mange, mange år. I motsetning til forrige sesong (Fyllingen) og sesongene før det (Drammen, og før det Sandefjord) er det nå vanskelig å plukke ut en klar favoritt til gullet. Det samme gjelder i andre enden av tabellen. Dette kan fort bli en sesong hvor alle slår alle, hvor mange lag svinger mye i prestasjonene og hvor vi får stor spenning om både seriemesterskap, medaljer, sluttspillplasser og nedrykk hele veien til siste serierunde 10. april 2010. Gledelig er det også at alle de antatte topplagene starter på likt (ingen minuspoeng..).

Eliteserien for herrer har hatt en positiv trend de siste sesongene. Publikumstallene har vært stigende, illustrert med et tilskuersnitt som har steget fra 497 i 2006/2007, via 570 i 2007/2008 til 753 forrige sesong. Bodø og Elverum fyller hallen hver gang. Follo kom opp forrige sesong og trakk bra med folk. Drammen holder et stabilt greit snitt. Flere andre har også en positiv trend. Og i Bergen har antall besøkende i Framohallen steget i takt med Fyllingens vei mot toppen av tabellen (492 tilskuere i snitt i 2006/2007, 705 i 2007/2008 og 1142 tilskuere forrige sesong).

Sportslig sett har mange klubber tatt ordentlig tak i treningsarbeidet de siste sesongene og jobber langt mer seriøst enn hva som var tilfellet mange steder for noen år siden. ”Spesialløsningene” med ”avdankede, utrente gamle stjerner” som henger med en gang eller to i uken, ser ikke lenger ut til å være en sentral del av norsk elitehåndball. Heldigvis. I stedet har mange unge, spennende talenter sluppet til. Og igjen og igjen viser det seg at de klubbene som har en viss systematikk og plan i talentarbeidet og som tør å slippe nye spillere til, de får betalt for det. Erfaringene fra blant annet Fyllingen, Drammen, Haslum og Runar forrige sesong understreker at ”er du god nok er du gammel nok”!

Jeg tror vi får tre hovedsjikt i årets liga. Plasseringen innad i disse ser jeg på som veldig åpent.

I toppen tror jeg vi vil finne Fyllingen, Elverum, Drammen, Haslum og Runar. Alle disse kommer til å slå hverandre innbyrdes og jeg tror fort at seriemesteren vil avgi en god del poeng. Bli heller ikke overrasket om i hvert fall et av disse lagene skuffer og hektes av tidlig i medaljekampen..

Fyllingen
  • Brøt en barriere med å ta gull i fjor.
  • Ny situasjon, ikke lenger i utfordrerposisjon.
  • Mistet viktige folk i Henrik Grøneng Nilsen (Haslum), Thomas Drange (FCK) og Johan Johnsson (lagt opp).
  • Magnus Dahl blir viktig. Norges neste internasjonale målvakt. Veldig høyt maksnivå, men må holde seg skadefri og prestere stabilt. Har dradd i gang igjen evigunge Jan Stankiewich som backup i hvert fall frem til Champions Leagu-kvalifiseringen, han skremmer vel fremdeles vettet av hvilken som helst norsk eliteseriespiller…
  • Hvis det blir Champions League blir en sentral utfordring å takle det ekstremt tøffe kampprogrammet i høst, det fikk Drammen smake på i fjor..
Elverum
  • Tok nye steg forrige sesong. Slipper heldigvis minuspoeng nå.
  • Stor entusiasme i og rundt klubben. Fantastisk hjemmepublikum. Ny arena på vei.
  • Steffen Stegavik tilbake. Var god i Elverum for to år siden, ikke like god i Drammen forrige sesong. Må ta nye steg nå hvis han skal leve opp til egne ambisjoner.
  • Lars Nordberg en av eliteseriens beste og mest spennende spillere. Kan lukte på en plass i EM-troppen til Robert Hedin??
  • Knepen favoritt til gullet?
  • Store forventninger både innad og fra omgivelsene. Må takle det. Har gått tøft ut og uttalt at målet er å vinne.
Drammen
  • Mye rot i fjor. Ustabile resultater, trenerskifte og splittet spillergruppe.
  • Har fått inn meget tydelige og resultatorienterte Marinko Kurtovic som trener. Det kan fort være det Drammen trenger nå.
  • Har avgitt en del spillere, men står sannsynligvis igjen med en mer homogen gruppe.
  • Tynn stall, men førsteoppstilling som matcher alle. Jani tilbake, kommer til å øse inn mål. Christian Spanne på motsatt kant holder høy klasse. Joakim Hykkerud blant eliteseriens beste spillere. Bra spillende bakspillere i Markus Litborn, Bård Nordhagen og Gøran Sørheim, og en topp skytter i Espen Lie Hansen.
  • Jonas Degnbol i mål var fantastisk i Runar. Følger han opp i DHK betyr det mange poeng.
  • Avhengig av at Espen Lie Hansen blir skadefri og klarer å følge opp fjorårets imponerende sesong.
Haslum
  • Imponerte voldsomt i fjor. Sølv og sluttspillgull med et meget ungt lag.
  • Gode på talentutvikling. Trener Tom Eirik Skarpsno blant det beste i bransjen på spillerutvikling.
  • Spiller en attraktiv og hurtig håndball. Tydelig spillfilosofi som sitter i ryggmargen.
  • Har mistet Einar Sand Koren, kanskje eliteseriens beste spiller forrige sesong. Var fenomenal på banen og viktig utenfor banen. Erstattes av to unggutter fra egen stall (Trym Merg og Besard Haka, begge fast på Jr-landslaget for spillere født 90/91). Spennende!
  • Henrik Grøneng Nilsen som kommer fra Fyllingen blir viktig, ikke minst som ledertype og samlingspunkt i et ungt mannskap.
  • Forsterket med høyre bakspiller Kent Robin Tønnesen (Fjellhammer). Unggutt (født 1991) med veldig god fysikk og meget tungt skudd. Blir en hit.
  • Fighter om ny medalje hvis entusiasmen fra i fjor lever videre.
Runar
  • I mitt hode en outsider til å kjempe om medaljene.
  • Best i Norge på sportslig kontinuitet? Vidar Gjesdal har overtatt for Einar Veierød, kommer til å utvikle laget videre steg for steg – uten å gjøre dramatiske kursendringer. Mange av spillerne har Runarfilosofien i ryggmargen. Spennende med Bård Tonning som assistenttrener, kommer til å bli tøffe diskusjoner og høyt under taket. Kan bli veldig fruktbart hvis samarbeidet fungerer.
  • Jonas Degnbol, kanskje eliteseriens beste målvakt i fjor, er borte. Fredrik Andersson (kommer fra Stavanger) har potensial til å gjøre savnet kortvarig.
  • Har veldig god balanse i laget. Kjennetegnes av et sterkt kollektiv og spillere som utfyller hverandre og spiller bra sammen.
  • Peder Trevland kommer til å gjøre en god sesong og blir viktig. Rikard Olsson (lillebror av Ingemar Olsson i Stord) kommer fra Tistedalen i 1. divisjon og blir en god forsterkning.
I midtsjiktet plasserer jeg Arendal, Stord, Follo. Jeg tror ingen av disse lagene rykker ned og tipper de vil plukke så jevnt med poeng at de holder bunnkampen på en armlengdes avstand. Alle disse tre er sterke hjemmelag og legger grunnlaget der.

Arendal
  • Nyopprykket. Stor entusiasme. Dyktig og karismatisk trener i Leif Gautestad, et samlingspunkt både på og utenfor 20 x 40 meter. Har skjønt at sportslig utvikling overtid er helt avhengig av tilsvarende utvikling organisatorisk og økonomisk.
  • Har hentet gode og erfarne eliteseriespillere i Andreas Kjølner Hansen (Sandefjord) og Håvard Augensen (Drammen), samt at gode gamle Harald Johnsen har gjort comeback. I tillegg er Erlend Egeland tilbake i moderklubben etter et par sesonger i Kristiansand og Nærbø.
  • Fin miks av unge, sultne talenter og voksne rutinerte spillere.
  • Blir vonde å møte, særlig hjemme. Mange gode og tøffe forsvarsspillere. Augensen, Terje Østerhus, Egeland, Johnsen-brødrene, Erik Heia Pedersen, Preben Vildalen for å nevne noen… Blir ikke kjekt å gå inn der.
  • Fremover blir Knut Martin Johnsen svært viktig.
  • Kan bli sesongens store overraskelse hvis det klaffer fra start??
Stord
  • Didrik Launes ubeskrivelig viktig etter sitt comeback på vårparten. Var den desidert viktigste årsaken til at Stord gikk fra nedrykksposisjon til trygg plass og finale i sluttspillet i løpet av to måneder. Med fra start nå, det hjelper.
  • Ny trener i Mika Nurmi. Flink å få mye ut av det han har å jobbe med. Vil med sin ”krigerinnstilling” og tro på hardt arbeid passe godt inn i Stordkulturen. Har tro på at det endelig kan bli en viss stabilitet og kontinuitet på trenersiden i en klubb som har hatt ekstrem stor gjennomtrekk.
  • Store. Sterke. Tunge. Kyniske. Blir blant de aller ”ekleste” lagene å møte. Defensivt er det ingen lag i Norge som er bedre enn Stord på sitt beste. Mange gode forsvarsspillere og en meget stabil målvakt i Mikael Søgaard. Kommer til å slippe inn lite mål og kan fort vinne kampene 21-19 og lignende.
  • Fremover sliter de noe med balansen i laget. Høyresiden er tynn, veldig avhengig av Rune Skjærvold.
  • Har tro på at Stord får en mer stabil sesong enn de foregående.
Follo
  • Reddet plassen gjennom kvalifiseringsspill i sin første sesong som eliteserielag.
  • Har mistet entusiastiske Duzan Poloz som trener.
  • God forsterkning i Kyrre Johannesen som kommer fra Bodø. Kan fort være den bakspilleren med litt ekstra klasse som Follo trenger for å heve seg et par hakk.
  • Gode publikumstall som nyopprykket lag, holder interessen seg?
  • Typisk hjemmelag. Slo kun nedrykkslagene borte forrige sesong, og tok 11 av 15 poeng hjemme.
  • Meget tøff start. Haslum borte, Runar hjemme, Arendal borte og Elverum hjemme venter i de fire første. Ikke et utenkelig scenario at de står med null poeng når kalenderen viser 1. november. Takler de i så fall det?
  • Vil nok være nærmere å blande seg inn i bunnsjiktet enn toppstriden...
De lagene jeg tror skal krige for å unngå de tre nederste plassene og prøve å rappe den siste sluttspillplassen er Bækkelaget, Haugaland, Bodø og Sandefjord. Finner ingen så opplagte dumpekandidater som det Nærbø var i fjor, så dette tror jeg blir en tøff og spennende fight.

Bodø
  • Et av de største spørsmålstegnene i årets serie. Har byttet ut hele bakspillerrekken, hvilket ikke trenger å være negativt – hvis nykommerne leverer. Yngre mannskap enn i fjor, og gjennom det kanskje en mer homogen og samlet spillergruppe?
  • Geir Daniel Larsen ny trener. Ubeskrevet blad som trener, men lang spillererfaring. Klubbens første heltidstrener, noe som i seg selv kan gi et sportslig løft.
  • Starter med tre minuspoeng, et viktig argument for at jeg plasserer dem i denne kategorien. Krevende utgangspunkt, særlig for et ”nytt” og ungt lag som helst bør få litt flyt i starten.
  • Hjemmepublikummet betyr noen poeng ekstra i løpet av en sesong.
  • Nøkkelkamp i serieåpningen. Da reiser de til Oslo og møter Bækkelaget, med seier der er man nesten ”kvitt” minuspoengene på direkte og i ryggen på Bækkelaget, med tap der er det plustelig fem poeng opp – de fem poengene kan det ta tid å hente inn igjen.
Sandefjord
  • Gjorde en av norsk håndballs store prestasjoner når de reddet plassen i vår. Så ut til å bli bedre og bedre jo flere av de mer rutinerte spillerne som forsvant.
  • Ungguttene er blitt et år eldre, om de beholder innstillingen fra forrige sesong, kriger og sloss i hver enste kamp, så holder de plassen nå også.
  • Bulle flink og inkluderende hovedtrener, virker å være god på å skape motivasjon og tro på egne ferdigheter. Imponerende hvordan han beholdt fokus og humør gjennom stormkastene forrige sesong (underskudd, lønnskutt, spillere som ga seg, svingende resultater). Viser ryggrad. Fikk inn Øystein Havang på slutten i fjor, bidro med sin lange erfaring og solid fagkompetanse og er fremdeles i teamet blant annet med ansvar for den fysiske treningen. Har i tillegg fått inn Gunnar Pettersen i det som da blir en trenertrio, han skal lede to økter i uken og være med på noen av kampene. Tilfører ikke minst masse erfaring og trygghet.
  • Et av få lag i serien som spiller mye 3:2:1 i forsvar, det i seg selv kan bli en fordel.
Haugaland
  • Mye nytt, både på og utenfor banen. Mika Nurmi gjorde en meget god jobb i tre sesonger, og fikk masse ut av begrensede ressurser. Har nå flyttet seg en time lenger nord.Mange nye spillere.
  • Christer Lindgren er ny sjef. Erfaren trener som har jobbet i Sverige, Norge og Danmark.
  • Ny arena står klar utpå vårparten, det blir spennende i seg selv.
  • Presterte langt over hva noen kunne forvente forrige sesong (nr seks), kan fort møte hverdagen nå.
Bækkelaget
  • Nyopprykket lag som suste gjennom 1. divisjon i sin første sesong der.
  • Mange svært talentfulle unggutter som kommer til å få mye tillit. Kombineres med noen rutinerte ringrever
  • Emil Jungman er hentet inn som målvakt. Han kommer fra Viborg og har tidligere stått blant annet for Vestli. Viktig signering. Kan bli en kjempehit, har potensial til å være blant eliteseriens aller beste målvakter.
  • Blir mye ansvar på Johannes Hippe (venstre bakspiller, født 1990). Naturlig goalgetter med alle forutsetninger, men kommer nok til å svinge en del i sin første sesong på toppnivå.
  • Trenger en god start.
Det var mine betraktninger. Hva tror DU?