mandag 29. juli 2013

LM96: Forberedelsene til ungdoms-OL

Se ikke bort fra at det kan bli noen blogginnlegg med utgangspunkt i LM96 de nærmeste ukene. Når et prosjekt som har vart i to år og som jeg har lagt mye sjel inn i «plutselig» er over er det mange tanker, inntrykk og erfaringer som skal bearbeides. For meg er det å skrive om hva vi har gjort, hvordan vi har tenkt, hvorfor ting ble som de ble, en god måte å trekke lærdom og gjøre meg «ferdig» med ting. At det i tillegg, basert på tilbakemeldinger på Twitter, Facebook, sms etc. virker som det finnes en god del håndballinteresserte der ute som faktisk kan ha interesse av et blikk på innsiden er selvsagt en hyggelig bieffekt.

Vi gjorde et godt mesterskap. Vi lykkes med det vi alle drømte om på forhånd, men ikke hadde snakket særlig høyt om - heller ikke internt, nemlig å bli historiske. Den første norske mesterskapsmedaljen på gutte/herresiden. Det var en stolt og rørt trener som måtte ha noen minutter for seg selv og tørke tårene da sluttsignalet gikk i finalen fredag 19. juli. Kanskje mer om det i et senere innlegg. I denne teksten tenkte jeg først og fremst å fortelle om hvordan vi forberedte oss til dette lagets første mesterskap.

Det deilige i etterkant av ungdoms-OL er hvor lite tilfeldig det var at vi lykkes. Det var ikke slik at det «bare ble sånn» eller at vi «tilfeldigvis hadde marginene med oss». Selvsagt var vi heldig i den forstand at vi var vi en knallsterk og svært jevn pulje og var avhengig av hjelp i siste kamp for å gå til semifinale (vil forresten ikke høre et vondt ord om slovenere og deres profesjonalitet - hører du Bredeli!), men måten vi fremstod på, måten vi jobbet oss gjennom mesterskapet og nivået vi presterte på - den var alt annet enn tilfeldig. Noen ting kan spores helt tilbake til oppstarten av laget, punkter som jeg og Mika bestemte oss for å prioritere da vi startet opp for snart to år siden. Andre ting er et resultat av ting jeg og Stian har brukt masse tid på i det året vi har hatt sammen. Og atter andre faktorer finner vi igjen i det arbeidet vi har gjort i oppkjøringen inn mot turneringen i Utrecht.

Når en oppkjøring til et mesterskap egentlig starter blir vel et spørsmål om definisjoner. Et landslag er en kontinuerlig prosess hvor egentlig alt vi gjør er forberedelser mot de mesterskapene vi skal spille (og til syvende og sist forberedelser for det spillerne skal gjøre senere i karrieren, som voksne spillere). Slik sett kan vi nok si at forberedelsene til ungdoms-OL startet lenge før vi egentlig hadde nok fokus på det som skulle skje til sommeren. Gjennom høsten og vinteren jobbet vi målrettet både med utvikling av laget og ikke minst med enkeltspillere, prosesser som var med å bygge opp det nivået vi trengte å ha inne for å konkurrere med de beste lagene i Europa. Som et eksempel hadde jeg i februar-mars-april flere viktige samtaler med antatte nøkkelspillere i laget vårt, hvor vi blant annet diskuterte hvordan månedene fremover burde se ut og hva som var viktig for å være best mulig forberedt til sommeren. Det er ofte det grundige, usynlige, trenerarbeidet, det solide håndtverket, som fører til resultater til slutt - det tror i hvert fall jeg på.

Det konkrete løpet som skulle ende opp i et lag i form, klar til å prestere, i Nederland 15. juli startet imidlertid på samlingen vi hadde i Uddevalla i mai. Vi hadde da spilt Scandiberico på hjemmebane i april (hvor vi gjorde en god turnering, slo Portugal og Sverige, tapte knepent for Frankrike) og hadde klare oppfatninger for hvor vi stod hen spillmessig. På denne samlingen startet vi med utgangspunkt i den evalueringer jeg og Stian hadde gjort etter kampene i april å jobbe målrettet med kontrings- og ankomstsspill, et tema som ble en rød tråd hele veien frem og som vi fikk godt betalt for i mesterskapet. I tillegg, og antagelig enda viktigere, gikk vi sammen med spillerne gjennom hvordan løpet frem til OL var tenkt. Hvordan ville prosessen frem mot uttaket av en tropp fungere (noe som selvsagt er viktig for spillerne å vite..)? Hvilke samlinger skulle vi ha og hvordan tenkte vi innholdet på disse? Hvordan ønsket vi at spillerne skulle trene og jobbe når de ikke var på samling? På samlingen i Uddevalla startet vi nedtellingen mot 15. juli (bare det å synliggjøre at det ikke er SÅ lenge til kan noen ganger være nyttig, ellers kan det lett føles som om mesterskapet er noe som skjer et eller annet sted langt der fremme...) og vi startet å snakke om at vi skulle være i toppform og «sprute av overskudd» når vi kom dit.


Fremdrift for uttak:

Aktivitetsplan:

Hva er viktig i forberedelsene?

Hva med periodene mellom samlingene?

Eksempel på hvordan et program KAN se ut... Rammene for treningen frem mot EYOF var satt i samråd med fysisk trener Ole Martin Viken. (Dette var rådgivende opplegg. Vi var ikke veldig opptatt av om spillerne gjorde akkurat det vi hadde satt opp, så lenge de var godt ivaretatt. Men vi hadde et ønske om at treningsmengde og belastning skulle være noe som lignet på dette. Vi var også opptatt av at de passet på å få nok håndballtrening. I en periode hvor gjerne klubblaget nedprioriterer ballen veldig er det andre behov for en som skal være i håndballform midt i juli.)

Å gå i detalj på hvordan de videre samlingene var vil ta denne teksten fra å være et i overkant langt blogginnlegg til å bli en avhandling for de spesielt interesserte - så det skal jeg spare leserne for...

Poenget er uansatt at det vi preserte i Nederland var et resultat av grundige forberedelser og masse arbeid over tid, fra spillergruppe først og fremst, men også fra trenerteam og øvrig støtteapparat.

I ungdoms-OL hadde vi masse positiv energi, sterkt samhold og en veldig tilstedeværelse i gruppen. Utvilsomt blant annet fordi vi jobbet bevisst med disse tingene i forkant - både med ulike prosesser og oppgaver, men også fordi vi prioriterte å gjøre litt andre ting, ha det moro sammen, være sosiale. Vi var godt trente og kjente at vi orket mer enn de vi spilte mot, særlig utover i uken, og vi hadde masse overskudd. Betaling for å ha turt å trene tøft, og samtidig truffet med når vi «slapp opp». En stor «kred» til spillerne som trodde på opplegget, var lojale og gjennomførte som vi hadde planlagt - også når de kjente at beina var tunge. Og ikke minst: Vi hadde en skadefri tropp med oss inn i mesterskapet, gjennom mesterskapet og ut av mesterskapet. (Som jeg skrev på Twitter før finalen - det er en god ting når den mest alvorlige skaden i troppen er at treneren har klart å tråkke over under spontan jubling på benken...) Tilfeldig? På ingen måte. På LM96 har vi vært så heldige å ha med to uttrolig dyktige manutellterapeuter i Marte Fagerheim og Lene Rennemo. De har fra dag en vært flinke til å skape god kultur i gruppen både når det kommer til den treningen spillerne kan gjøre for å redusere risikoen for å bli skadet og når det kommer til håndtering av skader som faktisk har oppstått. I oppkjøringen til EYOF var de særdeles viktige med tanke på å styre belastningen av enkeltspillere med ulike småskader / belastningsproblematikk. Helt avgjørende for oss trenere å ha flinke folk i denne rollen.

Styrketrening på Stamina HOT Larvik.
Intervalltrening - at løpebanen er midlertid omgjort til parkeringsplass er ingen hindring.
Fornøyd vinnerlag etter internkamp. Taperlaget måtte stå for grilling samme kveld....
Oppsummering etter samling i juni. Jobben frem til neste samling....
Presentasjon av konkurranser på teambuildingsdag.
Samarbeid, problemløsning, kommunikasjon!

Evaluering etter oppkjøringskamper mot Østerrike.
Oppsummering etter landskamper mot Østerrike.
Sølvguttene!