onsdag 14. juli 2010

Larvik – et problem eller et flaggskip?

Leganger klar for Larvik og da er vi i gang igjen. Den reletivt kjedelige, og akk så forutsigbare debatten om hvorvidt Larvik sin styrke er en velsignelse eller en katastrofe henter ny fart. Kjersti Grini er som vanlig ute og mener Larvik bør ta ansvar for spenningen i ligaen og la være å hente flere stjerner (forresten litt usikker på om det er en ny sak VG har skrevet, eller om de bare har hentet frem noe fra arkivet...?).

JA. Det er et problem for interessen rundt klubbhåndballen på kvinnesiden at det serien virker avgjort på forhånd og at avstanden mellom Larvik og røkla bare øker. Den totale mangelen på spenningen oppveies ikke av det å få landslagsstjerner på besøk. Når nyhetenes interesse med Hammerseng, Nyberg, Leganger etc. tilbake i Norge har lagt seg kommer ikke folk til å tråkke ned hallene rundtomkring for å se på håndballkamper hvor hjemmelaget i de fleste tilfeller ikke en gang kommer til å late som de har tro på seier.

NEI. Larvik kan ikke ansvarliggjøres for den generelle kvaliteten i ligaen. Det er bra at vi har et norsk lag med ambisjoner om å bli best i verden. Det er bra at vi har en norsk klubb som har klart å bygge opp en profesjonell organisasjon med muskler til å satse så tungt og både beholde sine beste spillere og forsterke med internasjonale navn.

De andre klubbene må plukke opp hansken og la seg inspirere. Nå får man om ikke annet muligheten til å se hver uke hvor listen for verdensklasse befinner seg. Så får man jobbe derfra, jakte på mulighetene for en overraskelse og ha ambisjoner om at det daglige arbeidet skal være i verdensklasse.

Faktum er at Byåsen, etter min mening, har hatt alle muligheter til å ta over tronen. Med et yngre mannskap (med større talent), tilhørighet i en stor by, blant annet med ypperlige studiemuligheter og i et område med jevn tilgang til unge talenter var det ingen grunn til at trønderne ikke skulle kunne gå forbi Larvik. Det hjelper imidlertid så lite når de ikke har klart å bygge opp en organisasjon på samme nivå som det sportslige og dermed ender opp med å miste stammen i laget akkurat når de kanskje begynte å bli moden for å ta det siste steget opp til den absolutte internasjonale toppen.

Hva gjør man så når man ikke har nubbesjans til å konkurrere ressursmessig og har et budsjett på kanskje en tredjedel av det Larvik har?

Man fokuserer først og fremst på det sportslige arbeidet. Det er gratis å trene. Kultur- og holdningsarbeid har heller ikke mye med størrelsen på budsjettet å gjøre. Er målet å utfordre verdenseliten en gang i fremtiden må det få konsekvenser for hvordan man jobber i det daglige. På hvilke områder kan vi være best, nå?

Dernest må det jobbes like hardt med organisasjon, administrasjon og økonomi. Ideen må selges til samarbeidspartnere som er villige til å være med lenge. Spillerne må forpliktes i et langsiktig perspektiv. Og man må tenke hele veien frem: Hvilke forutsetninger må være på plass for at vi skal beholde spillerne våre den dagen vi har utviklet dem til å holde internasjonalt nivå?

For å avslutte med lokalt perspektiv: Jeg tror Tertnes har potensial til å være på Larviks nivå i løpet av 3-5 år. Dagens stall inneholder en rekke unge spillere med talent og forutsetnigner til å bli landslagsspillere (i tillegg bobler det stadig vekk opp spennende talenter ellers i lokalhåndballen). Om de nevnte 3-5 år begynner disse spillerne å nærme seg sine beste år som håndballspillere (fra 25 år og oppover).

Da handler det altså for det første om å trene best (og gjerne mest, ofte en sammenheng..). Ha en tydelig utviklingsprofil i arbeidet, være best på alt man kan være best på. Skape en sulten kultur blant spillerne på å sprenge nye grenser hele tiden. Og for det andre å tenke langsiktig og strategisk i utviklingen av organisasjonen. Bygge en plattform som er sterk nok til å tåle et lag i verdensklasse. Være i forkant for å unngå at man må avgi spillerne sine med en gang de nærmer seg å bli ”voksne”.

Sutring over at verden er urettferdig og at Larvik er så gode at det ikke går an å konkurrere kommer i hvert fall ikke til å skape en centimer med utvikling...