Etter lang tids tørke på bloggfronen tar jeg opp tråden igjen. Håper å få oppdatert litt mer jevnlig i tiden fremover.
I dag tenkte jeg å oppsummere og reflektere litt rundt sesongens Postenliga for herrer, som avsluttes med sluttspillfinale mellom Fyllingen og Runar. Hvem har levert? Hvem har skuffet? Hvem har overrasket?
Generelt mener jeg årets Postenliga har blitt omtrent som forventet. Jevn, mange tette kamper, alle kan slå alle, varierende prestasjoner og et ikke alt for høyt sportslig nivå.
At medaljene endte hos Drammen, Elverum og Runar var ingen bombe. Derimot forteller det mye at gullet ble utdelt på kun 31 poeng. Fyllingen vant med 38 i fjor, Drammen med samme poengsum året før og Drammen igjen med 44 poeng i 06/07. Har ikke sjekket lenger tilbake i tid, men blir ikke overrasket hvis årets poengsum er den laveste som har gitt gull. Mine to andre medaljekandidater Fyllingen og Haslum har prestert ujevnt og havnet tidlig på etterskudd i medaljekampen. Mye skader hos begge og i tillegg et veldig tøft program med Champions League i viktige perioder i november og februar for Fyllingen får være en del av forklaringen.
At medaljene ble utdelt på unormalt lav poengsum fører nødvendigvis til at lagene bak er nærmere enn vi formalt ville forventet, men tabellene er likevel oppsiktsvekkende jevn. 12 poeng skiller det fra gull til niendeplass! Og fire poeng fra Runar på bronseplass til Fyllingen på syvende. Trangt om plassen..
Vel vel... Her kommer i hvert fall min helt private kåring av sesongens helter og skuffelser. Basert på helt subjetive oppfatninger av de kampene jeg har sett.
Årets spiller?
I mitt hode er det ingel tvil. Svend Magnus Pettersen har vært sesongens beste spiller i Postenligaen. Toppscorer med 147 mål på 21 kamper. I en del kamper har han nærmest båret Fyllingens offensive spill på sine skuldre, med eget skudd eller innspill til Gjeitrem (at ikke flere lag har forsøkt å ta Svend Magnus ut av kampen fra start av er for meg en gåte, men det er en annen diskusjon..).
Nå gir han seg dessverre for å prioritere jobb og familie. Synd for Fyllingen, synd for norsk håndball. Jeg tror Svend Magnus Pettersen hadde vært landslagsmann for Norge og spilt for et klubblag på høyt internasjonalt nivå hvis han hadde gått 100% for idretten, at han har prioritert andre ting får vi imidlertid ha stor respekt for. Destod mer imponerende det han har prestert.
Kringleskuddet hans mot Drammen i høstens oppgjør i Framohallen er årets øyeblikk i Postenligaen for meg.
Årets positive overraskelse?
Bækkelaget. Kan ikke bli noen andre enn Bækkelaget som fortjener tittelen ”årets positive overraskelse”. Var av de aller fleste (inkludert undertegnede) tippet å skulle kjempe en kamp om å unngå de tre nederste plassene. Har gjort alle forhåndstipsene til skamme og vært nærmere å kjempe om medalje enn om å unngå nedrykk. Startet med å slå Bodø med seks mål hjemme i serieåpningen og så seg aldri tilbake.
Har særlig imponert ved hvordan de har stått distansen. Det er ikke uvanlig at nyopprykkede lag kan overraske i starten, når man spiller med stor entusiasme og gjerne blir litt undervurdert kan det fort ramle inn noen gode resultater. Bækkelaget har imidlertid holdt koken hele veien og vist at spillet i starten på ingen måte var et blaff. Jeg var og så dem borte mot Runar i mars, i en kamp hvor Runar spilte om muligheten for å henge med i gullkampen. Bækkelaget var klart best, kjørte i perioder over Runar, vant med seks og kunne fort vunnet mer. Sterkt.
Har hatt en knallmiks av unge talenter som har tatt elitenivået glimrende (særlig Johannes Hippe og Simen Strømberg – imponerende debutsesonger) og gamle ringrever som skaper balanse i laget (Fredrik Lundgren, Henrik Eriksen og spillende trener Michael Rehnquist). Gjorde også en meget god investering da de hentet Emil Jungman som målvakt.
Spennende å se om de klarer å følge opp neste sesong. Men hvorfor ikke? Spillerne har vist at det ikke er tilfeldigheter bak resultatene, de har nivået inne. Så om ydmykheten beholdes og innstillingen og entusiasmen til hver kamp gjenskapes er det ingen grunn til at Bækkelaget ikke fortsetter å ”plage” mer etablerte klubber til høsten. Får også inn en meget god forsterkning i det deffensive med Erlend Egeland som kommer fra Arendal (det forteller vel noe om hvor mulighetene til ytterligere utvikling ligger at de både var det laget som scoret nest mest og det laget som slapp inn nest mest...).
Årets skuffelse?
Jeg peker på Bodø. Selv om utgangspunktet var krevende med tre minuspoeng må de sies å ha gjennomført en meget svak sesong. Med ligaens beste (og ikke minst største) publikum og muskler til å forsterke laget underveis burde forutsetningene ligge til rette for å få ut mer enn de har klart.
Sett utenfra er det lett å lure på om forarbeidet i Bodø har vært godt nok i en del av forsterkningene. Og om det kanskje hadde vært bedre investeringer å hente færre, men bedre utenlendinger. De kampene jeg har sett Bodø har jeg fått inntrykk av et delvis sammenrasket mannskap, med mange leiesoldater, men med for lite kvalitet.
Årets nykommer?
Eivind Tangen (Fyllingen, snart 17 år..) har hatt en imponerende førstesesong i eliteserien. Trym Bilow-Olsen (Runar) har hatt sitt definitive gjennombrudd på toppnivå. Kent-Robin Tønnesen har vært god i sin første sesong for Haslum. Og det finnes flere andre unggutter som kan trekkes frem. MEN... Årets nykommer må likevel være Johannes Hippe fra Bækkelaget.
129 mål på 20 kamper i sin første sesong på toppnivå. Står treer i forsvar (og har utviklet den delen av spillet voldsomt). Har vært en nøkkelspiller og frontfigur på et nyopprykket lag som har prestert gjennom hele sesongen. Imponerende.
Kommer til å gjøre store ting på håndballbanen de neste ti årene. Har gode ferdigheter, eksplosivitet, målteft, vinnervilje og et klokt og fornuftig hode på toppen. Jobber og oppfører seg som en toppidrettsutøver.
Årets klokeste?
Haslum. Haslum har som klubb og organisasjon vist klokskap og tålmodighet denne sesongen. Å vise lederskap, snakke om kontiniutet, tenke langsiktig og så videre... er enkelt i medgang. Det er i motgang man får muligheten til å vise karakter. Det har Haslum og dens ledere gjort i år.
Haslum gjorde en kanonsesong i fjor. Sølv i serien og gull sluttspillet var en ”overprestasjon” etter mitt syn. Selv med samme lag kunne de ikke automatisk forventet å gjenta det. Når de så mistet Einar Sand Koren før sesongen og fikk Henrik Westgaard langtidsskadet tidlig sier det seg selv at forutsetningene for ny medalje kanskje ikke var tilstede. Samtidig har de ikke prestert bra, de har variert veldig og på samme måte som de leverte ”over” i fjor har, etter mitt syn, levert ”under” denne sesongen sett under ett.
Og det er i denne situasjonen et klokt og reflektert lederskap kommer inn i bildet. Fra medaljekamp i fjor til å i lange perioder måtte se seg over skulderen og bekymre seg for et mulig nedrykk i år. Det hadde nemlig vært så uttrolig enkelt å se etter syndebukker når motgangen kommer. Med en ung og foreløpig ikke veldig erfaren (når vi snakker hovedansvar på elitenivå) trener i Tom Eirik Skarpsno kunne det vært destod lettere å ty til de vanlige frasene som alltid kommer når situsjonen er krevende, ”nå trenger vi en tydlig og sterk leder”, ”nå hadde vi kanskje trengt noen med mer efaring”, ”hvorfor byttet han ikke inn han og han?”, ”hvorfor tar han ikke timeout?” og så videre.... Et umodent lederskap som ikke var villig til å stå med ansvaret selv ville fort begynt å rote med ting i den situasjonen som Haslum periodevis har vært i denne sesongen.
Destod større kreditt til lederne i Haslum at de har sått last og brast med konseptet sitt. Gitt full backing til de som jobber med sport, fortsatt å følge den langsiktige planen de har lagt i klubben og tålt at resultater varierer. Og til Tom Erik som har holdt hodet kaldt og jobbet videre med det han har tro på og den kursen han har staket ut. På den måten har nå kommet seg gjennom en vanskelig sesong på en helt grei måte (hadde etterhvert full kontroll på å sikre plassen og kjempet om sluttspill helt inn i siste serierunde), fått drevet masse god spillerutvikling og ikke minst skapt trygghet både i klubb, trenerapparat og spillergruppen. Alle involverte vet nå at de også tåler en periode med motgang, og at det snur etterhvert bare man jobber videre med konseptet sitt og ikke får panikk. Det tror jeg er et fjellstøtt fundament å stå på når de nå henter hjem igjen Erlend Mamelund og Einar Sand Koren og vil være den store gullfavoritten til høsten.
Venstre kant: Magnus Jøndal (Follo).
- Super avslutter, kunstner med ballen. God i kontra og kanskje seriens beste ener i forsvar.
Høyre kant: Sondre Paulsen (Arendal).
- Ærlig lagspiller som alltid gir 100%. Utvikler seg et lite skritt hver eneste uke. Fikk en velforjtent debut på a-landslaget nå i april.
Venstre bak: Svend Magnus Pettersen (Fyllingen).
- Toppscorer i Postenligaen. Årets beste spiller.
Midtre bak: Jak Karlsson (Runar)
- Fremragende playmaker som også er målfarlig selv. Bra samarbeid med linje.
Høyre bak: Henrik Eriksen (Bækkelaget).
- Uttrolig stabil spiller som nesten aldri gjør en dårlig kamp.
Linjespiller: Joakim Hykkerud (Drammen).
- Ikke spesielt kjekk å møte, verken som angrepsspiller eller forsvarsspiller. Sterk som en bjørn. Spiller med hjertet.
Forsvarssjef: Erlend Egeland (Arendal).
- Har potensial til å bli vår neste internasjonale forsvarsspiller. Stor rekkevidde, bra fotarbeid, klok og tøff.
Målvakt. Magnus Dahl (Fyllingen).
- Fikk avslutningen på sesongen ødelagt av et slitent kne, men gjorde en god sesong før det. Presterte spesielt bra gjennom høsten.
Der har du det. Postenligaen 2009-2010 oppsummert. Fort og gale. Nå ser jeg frem til sluttspillfinalen på tv om et par timer, der satser jeg alt på at Fyllingen avslutter sesongen på best mulig måte og tar med seg tittelen hjem til Bergen.
Enig eller uenig? Synespunkter? Bruk kommentarfeltet – kom gjerne med dine egne kåringer!
