Hvordan slår vi Island?

Med en god kamp mot Østerrike og et nestenuhell mot Brasil er Norge på VM-sporet igjen. Vi er videre til mellomrunden, spenningen nå er om det blir med null eller to poeng. Skal drømmen om semifinale leve er det mye som tyder på at vi trenger å få oss to poeng mot våre venner fra Island.

Kampen mot landet som egentlig burde vært en del av Norge fremdeles (..) blir imidlertid en stor, stor utfordring. Det er fullt mulig å vinne, for all del, toppnivået vårt er høyt nok til det, men det vil kreve en prestasjon opp mot maks. Island har et lag med så mye kvalitet og som ikke minst virker så riktig satt sammen at det ikke vil være noen bombe om de går hele veien i dette mesterskapet og tar sin første tittel.

Hva er det så som gjør dem så gode? Hvilke kvaliteter må vi stoppe? Og hvilke svakheter kan vi utnytte?

I bunn for Island ligger en herlig innstilling. Bortimot samtlige islendinger er utenlandsproffer og tjener til dels gode penger på idretten sin, men man får likevel et inntrykk av at det å spille med flagget på brystet betyr enormt mye for dem.  Følg med hvordan de ofrer seg for enhver ball som ligger på gulvet… Under kampen mot Brasil var det en illustrerende situasjon noen minutter før slutt: Kampen var kjørt for lenge siden, kantspilleren Olafson stod og sov litt og tapte en retur (så vidt jeg kan huske den første de tapte på to kamper), den brasilianske kantspilleren plukket i stedet opp ballen og gjorde mål. For å si det slik: Den godeste Olafsen fikk så ørene stod rett ut, både av trener Gudmundsson og tre-fire medspillere. Tipper han tok neste retur som kommer ut i hans sone…

Taktisk er Island et av de lagene som er flinkest til å tilpasse seg motstanderen. Særlig defensivt legger de opp sin strategi i forhold til hvilken motstander de møter og har en stor “verktøykasse” å plukke fra. De bruker mye tid på forberedelser og analysearbeid og har spillere som evner å endre handlingsmønster både fra kamp til kamp og underveis i en enkelt kamp. I forsvarsspillet står de stort sett 6:0, men kan skifte mye på hvordan de spiller 6:0. Veksler gjerne underveis på hvor langt frem de går og på hvem som går frem. De sentrale forsvarsspillerne er meget dyktig en mot en og er ikke redd for å stå alene med rom rundt seg, det gjør at Island hvis de ønsker kan spille et veldig utgruppert og aggressivt 6:0. Så langt i dette mesterskapet har dette vært et kjennetegn ved Island. Vær forberedt på at de har sett hva vi fikk problemer med mot Ungarn og at de vil ha fokus på å lage mye brudd mot oss og ødelegge rytme og flyt i vårt spill!

Fremover er islendingene ballsikre, også i stor fart, og gode til å oppfatte situasjoner og velge rett løsning med kort tid. Utvilsomt et suksesskriterie i moderne håndball.

Bakspillerrekken består av evigunge Olafur Stefanson på høyre bak. En vidunderlig håndballspiller som aldri har dårlig tid, som alltid har flere alternativer, som nesten alltid velger riktig og som er en mester i å spille den avgjørende pasningen. Studer hans timing og hans avstand til forsvarsspilleren! Som alternativ til Stefanson finner vi målmaskinen Alexander Pettersson (som står kant hvis Olafur spiller), en meget eksplosiv spiller som alltid er farlig. I midten er det stort sett Snorri Gudjonsson som styrer butikken. Også han en håndballspiller med stor H, ikke spesielt høy til å være bakspiller (“bare” 187 cm høy og 86 kg), men med spillehode og tempo som kompenserer. En ekte playmaker. På venstre bak finner vi Arnor Atlason og Aron Palmarsson. Begge to er svært gode spillere, de kan skyte både når de går rett mot toer og når de kommer innover i banen, og er heller ikke så verst til å gå utover. Palmarsson er født i 1990, er allerede inne i sin andre sesong i Kiel og er kanskje verdens beste spiller i sin aldersklasse. På kantene finner vi Gudjon Valur Sigurdsson på venstre, en spiller i ypperste verdensklasse som stort sett ikke gjør annet enn å score mål (26 mål på de fire første kampene, uten å ta straffekast), og nevnte Pettersson eller Thorir Olafsson – begge to sikre målscorere.

Jeg håper Robert og Zeljcos “gameplan” på torsdag inneholder noen av de følgende punktene:

1. Stå i mot Islands kontrings- og ankomstspill. Direktekontringene unngår vi først og fremst med å være disiplinert i angrep (ikke gi fra oss ballen i “feil” situasjoner). Ankomstene unngår vi ved å ha stor innsatsvilje i returløpet (fra alle seks) og samtidig etablere forsvaret så tidlig som mulig. Det kan være lurt at vi ikke løper helt ned til 6 m, men i stedet snur oss litt høyere i banen og får oversikt. Vi må være forberedt på at Island gjerne kommer med to linjespillere i sin ankomst, så det er viktig at får “fanget opp” de - gjerne ved at vi blir stående på 8-10 meter med både toere og treere og hindrer linjespillerne å løpe bak oss (dytter dem ut igjen), på den måten kan vi sabotere timingen i det Island ønske å få til. Alle frikast vi kan lage både i returfasen og i de første sekundene etter at vi er tilbake i forsvar er gode å ta med.
   --> Kan vi klare å stå imot Island i første og andrebølgen tror jeg vi har en veldig god mulighet til å stoppe dem på rundt 25 baklengs – da er vi i nærheten av å vinne.
   
   
2. Løsninger mot Islands forsvarsspill når de kommer langt frem og søker mye brudd: Være bevisst på å holde bredde og dybde i spillet. Bakspillerne må jobbe for å sette opp kantene og samarbeide med linjespiller. Linjespiller må variere plasseringen sin og gjøre det vanskelig for forsvarsspillerne å “ta vekk” mulighetene for innspill. Videre er det viktig at bakspillerne ikke satser hver gang, men heller går 100% når de først får rett avstand til forsvarsspilleren og timingen sitter. For våre playmakere (Børge Lund og Vegard Samdahl) blir det viktig at vi varierer valg av spill, og at vi både jobber med “store” bevegelser og med mindre samarbeid to og to.
   --> Viktig at vi på forhånd “vet” at Island ofte varierer og tilpasser sitt forsvarsspill underveis.
   
   
3. Bruke eget kontrings- og ankomstspill. Ingenting er mer effektiv mot lag som vil kontre mye enn å kontre selv… Island bytter alltid minst en spiller, ofte to. De er imidlertid gode til å bytte og blir dermed sjeldent straffet for det, men jeg mener likevel at det her ligger mye muligheter for å skape problemer for dem. Det at Island vil ha inn minst en mann i sitt midtforsvar burde passe bra til det ankomstspillet som jeg vet Norge ønsker å jobbe mye med: Ballen inn til Børge Lund i midten, la han drive opp og sette trykk, og velge løsning. Jeg mener ikke at vi skal stresse opp tempoet og ta halvsjanser i ankomsten, men ved å trykke etter kan vi for det første få gode muligheter og for det andre kanskje hindre Island i å bytte. Kan vi tvinge dem til ofte å måtte stå med “feil” spillere i forsvar vil det være forstyrrende for deres strategi.
   --> Hvis vi kan få følelsen av at vi styrer tempoet i kampen og har kontroll på begivenhetene får det lille mentale overtaket som kan være avgjørende.
   
   
4. Tørre å bruke laget med det mål at vi skal ha våre beste folk “fresh” de siste 10-12 minuttene av kampene, det er da det skal avgjøres. Jeg håper vi får se at vi hviler de fleste ett minutt eller tre midtveis i førsteomgang, ikke alle samtidig, men med en plan. Bakover har nå Einar San Koren vist at han er ordentlig i gang, så han kan fint gå inn å avlaste både som toer og treer (eller ta over hvis noen ikke fungerer), det gir oss litt ekstra å jobbe med. Fremover har vi Kjelling, Strand, Lund, Mamelund og Samdahl bak i banen som er i gang – tror det vil være fornuftig at i hvert fall alle de har vært på noen minutter i løpet av førsteomgang. På samme måte håper jeg man bruker Frank Løke for Myrhol fremover i noen perioder (selv om Myrhold er en maskin blir det en voldsom belastning å spille 60 minutter begge veier med den rollen han har). Så får disponeringene utover i andreomgang heller bli ut i fra hvem som har dagen, hvordan kampbildet er etc.
   --> Skal vi vinne over Island må vi være offensive og tøffe i hodet, også fra benken!

Jeg håper Norge spinner videre på gode kollektive erfaringer fra kampen mot Østerrike og opplevelsen av å avgjøre en jevn kamp mot Brasil, og at samtlige kobler inn det siste giret. Spiller vi opp mot vårt potensial så blir dette en jevn kamp som skal avgjøres de siste 10 minuttene – slik det er med gode håndballkamper – da gjelder det bare å være kald i hodet og “ta det”.

Er det lov å drømme om følgende klimaks på kampen? Uavgjort 25-25.. Norge tildeles straffekast i det tiden går ut.. Håvard Tvedten går frem.. Og avliver myten om at han ikke tåler å ta ansvar under press..