lørdag 14. november 2009

Ideer om norsk ungdomshåndball

I forbindelse med årets Ungdomstrenerseminar i Bergen ble jeg bedt om å holde et innlegg med temaet ”Ungdomshåndball”. Vel, foredraget ble ikke så verst, tilbakemeldingene var gode og jeg synes selv jeg fikk frem en del sentrale poeng knyttet til temaet. Jeg har tatt utgangspunktet i deler av innholdet mitt og skrevet det om til en tekst...

Blant problemstillingene jeg vil utdype er:
  • Hva er god ungdomshåndball?
  • Hvor har vi forbedringspotensial i norsk ungdomshåndball?
  • Hvordan utvikler vi gode spillere?
  • Er det motsetning mellom å ”få med alle” og å ”satse”?

For å ha et utgangspunkt å jobbe fra starter vi med en titt på strategiplanen til Norges Håndballforbund. Denne vedtas annethvert år av forbundstinget, og er – i hvert fall i teorien – førende for alle oss som jobber i norsk håndball, enten det er på klubbnivå, i regionene eller sentralt. Hvilke punkter som berører dagens tema finner vi så i dette dokumentet? Jeg velger å trekke frem seks punkter som i hvert fall må være svært sentrale for aktiviteten i ungdomshåndballen (ungdomshåndball er for øvrig definert som alderen 13 – 18 år).
  • Alle utøvere skal ivaretas faglig og sosialt og føle trygghet for sin posisjon og rolle. 
Altså er det et mål at vi skal ta vare på alle håndballutøvere. Vi skal i tillegg ta vare på dem både faglig (gi et kvalitativt riktig sportslig tilbud) og sosialt (ha et godt miljø, sørge for at alle trives).
  • Alle utøvere skal tilbys en utvikling som tar utgangspunkt i den enkeltes ferdighetsnivå, ambisjoner og ønsket tidsbruk og dermed kunne utvikle seg opp mot den enkeltes potensial.
Det er altså et mål at alle utøvere skal få muligheten til å bli så gode som mulig, ut i fra de forutsetningene de har og den tiden de er villig til å investere. Ingen skal si vi mangler ambisjoner i norsk håndball.
  • Håndballfaget skal legge til rette for en helhetlig utvikling av talentfulle utøvere til nasjonalt og internasjonalt toppnivå.
I tillegg til at alle skal ha et tilbud om å bli så gode som mulig (punktet over), understrekes det altså at vi skal drive en utvikling av talentfulle utøvere rettet mot nasjonalt og internasjonalt toppnivå.
  • Antall håndballrelaterte skader skal reduseres.
Et viktig punkt. Vi driver en idrett med alt for stor skadefrekvens, kanskje særlig på ungdomssiden. Det er bra at NHF har det som et eget faglig mål i strategiplanen å redusere dette.
  • Yngrelandslag skal kvalifisere seg til internasjonale mesterskap.
  • Seniorlandslag skal kjempe i toppen internasjonalt.
Og til sist… Vi har altså en definert målsetning i norsk håndball om å prestere internasjonalt. De yngre landslagene skal kvalifisere seg til internasjonale mesterskap, mens vi på seniorsiden skal være med i toppen. Spillerne som skal stå for disse prestasjonene må komme et sted fra, noe som selvsagt må legge føringer for hvordan vi driver arbeidet med unge spillere –i så vel klubbene, gjennom regionene, på yngre landslag og i toppklubbene.

Alt dette er jo flotte ord og fine målsetninger som sikkert de fleste i vil applaudere. Men mange vil antagelig også være enig i at det finnes potensial for en viss motsetning mellom flere av ambisjonene. Er det mulig å ta vare på alle og samtidig strekke seg mot verdenstoppen? Hvor på aksen mellom topp (nasjonalt og internasjonalt toppnivå) og bredde (ta vare på alle håndballutøvere) går eventuelt ”knekkpunktet” hvor det bikker for mye over på den ene eller andre siden? Er det mulig å finne en balanse i tilbudet som gjør at vi kan klare begge deler?

La det være helt klart; Undertegnede er en trener som definitivt jobber mest med talentfulle og ambisiøse håndballspillere. Det er dette som gir meg mest tilbake som trener, og det er dette jeg synes er viktigst. Så når jeg må gjøre valg som prioriterer enten de som vil mest eller de som ikke vil like mye så er valget enkelt. Likevel tror jeg på tilnærming som har som grunnidé at det ikke er noe stor motsetning mellom å jobbe mot toppen og å jobbe mot bredden. Jeg hevder at det er mulig for oss å heve kvaliteten på alle plan og på den måten både få frem enda flere spillere på topp internasjonalt nivå og ha et bedre tilbud til de som ikke har ambisjoner eller forutsetninger i den retning.

Jeg har formulert en grunnleggende holdning til idrett som jeg mener er en god inngang mot en argumentasjon for at det ikke trenger å være noen stor motsetning mellom fokus på faglig kvalitet og fokus på et trygt, variert og differensiert tilbud som treffer så mange som mulig.
  • All god idrettsaktivitet baserer seg på riktig dose utfordring og riktig dose mestring.
  • Alle ungdommer liker å lære nye ting, utvikle seg, få ting til og bli stilt krav til.
….altså, det handler om å gi flest mulig et RIKTIG tilbud, ut ifra sine forutsetninger, sitt nivå og sine ambisjoner.

Videre vil jeg slå fast følgende: Noen slutter, faktisk er det slik at de fleste slutter på et eller annet tidspunkt. Og det mener jeg er helt ok (tenk om vi skulle organisert seniortilbud til alle som begynner å spille håndball i 10-årsalderen, da skulle hallproblematikken fått en ny dimensjon tenker jeg…). Håndball trenger ikke å være for alle. Hvis vi kan få håndball til å være for alle som VIL har vi kommet langt.

Nå vet jeg selvfølgelig at ting ikke alltid er like enkelt i virkeligheten som på papiret. Og at i en klubbhverdag så kan man møte på problemstillinger og utfordringer som tvinger frem vanskelige valg og prioriteringer. Men ved å ta utgangspunkt i de tankene jeg så langt har presentert mener jeg det er mulig å i hvert fall nærme seg et tilbud som ivaretar både topp- og breddedimensjonen i forbundets strategiplan. Så kan heller neste steg i diskusjonen være å vurdere hva som bør være viktigst på ulike alderstrinn (13 – 18 år er et ”ganske” stort spenn), for eksempel når det er nødvendig med en spissing og tilpasning i tilbudet for de beste for å få til nødvendig progresjon i tilbudet. Det kan kanskje bli tema i en annen blogg…

Nå er det på tide å bli mer konkret. Jeg vil nå forsøke å legge frem en del enkle og håndfaste punkter på hva jeg mener er viktig, hvordan jeg ønsker at vi skal prioritere og hvilke faktorer jeg tror er smart å tenke på i treningsarbeidet med ungdomsspillere.

La meg først få lov å presentere ”ungdomshåndball slik jeg vil ha det”! En liste for hva jeg ønsker skal prege aktiviteten og tilbudet på ungdomsnivå.

1) Tette, spennende kamper.
- Har håndballsporten noe sterkere kort enn kampene våre? Finnes det noe som engasjerer mer enn en jevn og dramatisk håndballkamp? Gleden over å konkurrere, nytelsen det gir å vinne og skuffelsen det gir å tape, mener jeg vi skal la våre unge håndballspillere få ta del på et tidlig stadium. Men på egne og ikke våre voksnes premisser (det er en stor forskjell!).

2) Spillere med gode individuelle ferdigheter og bredt register (også defensivt).
- Jeg vil ha større fokus på ferdighetsutviklingen hos hver enkelt i ungdomshåndballen.

3) Spillere som er gode til å ta valg.
- Altså spillere som skjønner spillet. Spillere som tidlig læres opp, i trening og kamp, til å gjøre valg og som i treningshverdagen har mange øvelser med ulike spillesituasjoner.

4) Spillere som er atletiske og bra ”skudd sammen”.
- Det vil si ungdommer som har hatt mye og variert aktivitet fra ung alder. Og treningsmiljøer som jobber ikke bare med håndballferdigheter, men også med grunnleggende fysiske ferdigheter (basistrening).

5) Klubber med et bred og variert treningstilbud.
- Det vil si klubber som for det første trener mye, både håndballtrening og annen trening, og som for det andre klarer å gi et diffrensiert tilbud. Fra tidlig alder bør det være mulig for de som vil å få trene "ekstra".

6) Klubber som setter spilleren i sentrum.
- Begrepet "spilleren i sentrum" er vidt nok til å fortjene en egen blogg. Men kort sagt: I ungdomshåndballen bør det være vikigere å utvikle hver enkelt spiller, å gi hver enkelt spiller et mest mulig riktig tilbud - enn å ta hensyn til lag og resultater. Ofte vil begge perspektiv kunne gå hånd i hånd, men der man må gjøre valg mener jeg at den enkelte spillers utvikling er det desidert viktigste.

7) Trenere med god faglig kompetanse, engasjement og et positivt menneskesyn.
- Treneren er den viktigste enkeltpersonen i utviklingsarbeidet. Vi trenger trenere med utdanning og erfaring, som KAN idrett, som KAN håndball, som KAN trening. Men vi trenger også trenere med et brennende engasjement, som formidler positive verdier og ønsker å utvikle ikke bare håndballspillere, men hele mennesker.

Med bakgrunn i hvordan jeg vil at ungdomshåndballen skal være vil jeg komme med følgende tips i selve treningsarbeidet med ungdomslag:

Hva ”trigger” den enkelte?
En viktig erkjennelse som trener er at alle spillere er forskjellige. Vår jobb er å bli så godt kjent som mulig med den enkelte og finne ut hva som fungerer med akkurat denne spilleren. Det er for eksempel lett for å lage seg faste oppfatninger av hvem som "kan bli noe", hvem som "vil noe" etc., men tør vi å grave litt dypere kan vi finne uventede ting hos spillere vi ellers ville avskrevet. Noen trenger prat, noen trenger mye ros, noen har godt av litt kjeft, noen tenner på å få ansvar, noen trives best med å få beskjed.. Hver spiller er ulik. De beste trenerne er veldig gode til å finne riktig tilnærming til hver enkelt.

Godt humør som energikraft.
Det høres banalt ut, men jeg tror det gode humør er sterkt undervurdert som energikilde i mange idrettsmiljø. Trenger "seriøsitet" å være det samme som "gravalvorlig"? Jeg tror i hvert fall ikke det. Jeg opplever at godt humør, et smil på lur, en spøk og litt latter, utløser veldig mye positive krefter i en gruppe. Godt humør betyr ikke at vi ikke er på trening for å bli bedre, det betyr bare at vi trives og har det moro mens vi utvikler oss videre. Som trenere anbefaler jeg at vi tør å skape et trygt og humørfylt klima i gruppen vi jobber med.

Jobb med ferdigheter.
Jeg vil ha enda større fokus på spillernes individuelle tekniske og taktiske ferdighetsregister. Jeg tror vi generelt i ungdomshåndballen er for lite opptatt av hva spillerne skal kunne, og dermed bruker for mye tid på trening som kan kanskje kan gi laget kortsiktige resultater. Ikke bare er det dumt med tanke på spillernes videre utvikling, jeg tror også at de lagene som driver god ferdighetsutviklende trening veldig fort får igjen for det også i kamper med laget.

Tren variert! Og suppler gjerne halltreningen fra ung alder.
En håndballkamp stiller spillerne overfor veldig varierte utfordringer. Som håndballspiller må vi kunne løpe, hoppe, bevege oss, falle etc. Vi må beherske en rekke teknikker både i forsvar og angrep. Vi skal gjøre disse tingene med en motstander som forstyrrer oss og sammen med medspillerne våre. Vi må tåle masse kroppskontakt og dueller. Og vi skal helst klare å hoppe minst like høyt etter 60 minutter som vi gjør etter 30 sekunder. En innlysende konsekvens av dette må være at en treningsuke for en håndballspiller må inneholde mange elementer, så varierte økter mener jeg er viktig. Jeg vil også slå et slag for å trene mer enn den tiden laget har i hallen. Jeg tror knapt jeg har hørt et ungdomslag i Norge som mener de har nok treningstid i hall, likevel er det få som benytter mulighetene til å trene i tillegg til halltiden. Jeg mener man fra ganske ung alder gjerne kan supplere med enkle fysiske og tekniske øvelser som ikke trenger å utføres på 20 x 40 meter. Vi kan trene ute og vi kan trene i gangen før eller etter håndballtreningen. Og ikke minst påstår jeg at en treningsøkt i uken i en gymsal burde være en gave til et hvert ungdomslag. I en gymsal finnes det utstyr som vi ikke har tilgjengelig i hallen, det finnes ypperlige muligheter for å trene både teknikk og fysikk - på en variert og god måte.

Ikke vær redd for å stille krav. Ungdom liker det.
En god trener har tydelige rammer som er lett å forstå for utøverne. Det trives ungdom med.

Sett tidlig fokus på holdninger. Hvordan vil vi ha det hos oss?
Etabler kjøreregler i gruppen. Hva gjelder? Er det greit å komme for sent? Hvordan snakker vi til hverandre? Hvordan forholder vi oss til dommerne og motstandere når vi spiller kamp? Har det noen konsekvenser å bryte det vi har blitt enig om? Slik spørsmål skal man ikke være redd for å ta opp i gruppen og jobbe med.

Gjør ting enkelt. Og gjør de skikkelig.
Jeg tror det gjøres mye trening i ungdomshåndballen som er alt for vanskelig. Ting behøver ikke å være spesielt "fancy".. Gjør det enkelt. Ta utgangspunkt i enkle øvelser. Og ha fokus på å gjøre det skikkelig. Er utførelsen og kvaliteten slik du vil at den skal være? Det er mye bedre å bruke enkle, men effektive, øvelser - og gjøre disse veldig bra, enn å bruke vanskelige, kompliserte øvelser - og gjøre disse uten kvalitet.

Hvilke muligheter finnes i og utenfor klubben for å gi hver enkelt spiller et mest mulig ”riktig” tilbud?
I forhold til å gi den enkelte spiller et best mulig tilbud er det klokt å se på hvilke muligheter som er for difrensiering i og utenfor klubben. Hvis noen spillere ønsker å trene mer enn de andre eller trenger å utfordres på et høyere nivå, så skal de få muligheten til det. Kanskje kan de trene med laget i klassen over. Kanskje kan de trene med seniorlaget i klubben. Kanskje kan de beste jentespillerne trene med guttene. Og finnes ikke disse mulighetene i egen klubb så får man se seg rundt om det går an å få til ordnigner med andre klubber.

Vi nærmer oss nå slutten på en lang blogg (så om du har giddet å lese helt hit kan du like gjerne bli med helt inn..). Det nevnte foredraget som var utgangspunktet for denne teksten ble avsluttet med noen oppsummerende og konkluderende punkter, der jeg forsøker å understreke essensen i det jeg har snakket om. Så om du ikke har fått med deg noenting av det jeg har skrevet, så ta i hvert fall med deg disse punktene:
  • Spillere er forskjellige. Et ”talent” kan være så mangt. Trenerkunsten er å finne knappene som virker på den enkelte.
  • ”Seriøs” er ikke det samme som ”alvorlig”. Gjør ting med HUMØR, det skaper ENERGI!
  • Variasjon. Progresjon. Utfordringer.
  • ”Bra gjort er bedre enn godt sagt.”
  • Jobb med FERDIGHETER (resultatene kommer som en konsekvens – garantert!).
  • Vær en TYDELIG trener.
  • Gjør ting ENKELT. Og SKIKKELIG.
Bruk gjerne kommentarfeltet til å komme med synspunkter og kritikk. Moro hvis noen vil utfordre litt..

6 kommentarer:

  1. Blir jo ikke store utfordringen.
    Jeg er veldig enig i mye av det som står her.
    Gode tanker og et helehtlig syn som ivaretar flere aspekter.

    En ting jeg savner i dag er at vi må som jr.trenere tørre å dyrke fram litt andre typer. Spesielt på keeper- og bakspillersiden dykrer vi ofte fram de "beste" og kankskje ikke de beste typene.

    Norge burde ha som målsetning og stadig vekk få fram typer som Kjelling, Løke, Mamelund, som kan hevde seg i europeiske ligaer, og holde Norges landslag i en topp 10 skikt.
    Og da er i jr.arbeidet sentralt...
    TES

    SvarSlett
  2. Vel Daniel.
    Tankene dine er gode. Men spørsmålet jeg lurer på er om du gjør nok med det?
    Jeg som håndballperson i Bergen har ofte lurt på om det skjer noe. Hvis man skal begynne såkalt talentutvikling i Norge og Bergen lokalt må man utvikle trenerene. Det er ALT for mange unge spillere som i en alder av 17 år som gir seg fordi det ikke er et tilbud til disse. Jeg tenker ikke spillertilbud, men trenertilbud.

    Utviklingen av spillere begynner hos trenerne. Se på flere av "talentene" i Regionen. De har hatt gode trenere siden de begynte og har derfor fått en læring som er viktig. Spørsmålet er hvorfor trenerutdanning og oppfølgeling av trenere ikke er satt på dagsorden?

    Du som er ansatt i regionen og rundt våre landslag bør være mer aktiv på dette i regionen der et tips vil være at ansvarlig for spillerutvikling drar rundt til klubber og gjerne snakker med sportslig leder / evt trenere for å gi input.

    SvarSlett
  3. Tom Eirik:
    Veldig enig med deg - en utfordring er å klare å dyrke frem flere ekstreme typer som kan prege europeiske ligaer.. Skal vi klare det tenker jeg at mer fokus på det faglige innholdet i ungomdshåndballen er viktig, og noe mindre kortsiktig resultatfokus. Og så er det en utfordring for oss trenere å gi plass til han som kanskje er litt "annerledes" og ikke passer helt inn i "malen"....

    SvarSlett
  4. Tore:

    Jeg er helt enig med deg at spillerutvikling starter hos treneren! Og at vi trenger flere og bedre trenere på yngresiden, også i vår region.

    Å si at trenerutdanning og oppfølging av trenere ikke er på dagsorden i Region Vest blir imidlertid etter mitt syn urimelig.

    Vi har et bredt tilbud om utdanning og impulser for trenerne, og har de siste to årene (etter at Erlend Vågane ble ansatt med ansvar for klubbutvikling og utdanning) fått satt dette i langt bedre system enn tidligere. Jeg våger påstanden at ingen trenere i Bergen kan skylde på manglende tilbud for å få faglig utvikling!

    En stor utfordring for regionen er imidlertid å få folk til å delta på tiltakene vi har. Som et eksempel hadde vi det nevnte Ungdomstrenerseminaret i høst. Et knallsterkt program. Og langt færre deltagere enn det forjente.. Her mener jeg for det første at trenere og klubber må gå i seg selv ("alle" vil ha kurs, men ingen har tid til å gå på kurs...), og for det andre at vi som region hele tiden må bli bedre både på markedsføring og på å lage tiltak som er tilpasset behovet rundt om i klubbene våre.
    Alle gode og konkrete tips til hvordan vi kan få flere til å benytte seg av de tilbudene vi har tar vi mot med takk!

    Når det gjelder konkret min stilling i Region Vest så er den i hovedsak rettet mot arbeidet med spillerutvikling på ulike plan, og også mitt døgn har kun 24 timer. Imidlertid er jeg jevnlig med på tiltak også mot trenere, og har ikke minst ganske mye kontakt med klubbtrenerne som har spillere med på spillerutviklingstiltak (dvs. på guttesiden fra 14 år og oppover).

    Det å bruke fritiden på å skrive en blogg om håndballfaglige tema er jo også kanskje et lite bidrag..:-)

    Ble et langt svar dette.. Men et viktig tema. Fortsett gjerne debatten!

    SvarSlett
  5. Apropos debatten.
    Spennende opplegg i region sør...

    http://www.handball.no/p1.asp?p=25660

    SvarSlett
  6. Daniel.
    Jeg vil på ingen måte kritisere dere for noe i Regionen. Mange, deriblant deg gjør en utmerket jobb såvidt jeg har fulgt med.

    Ang Ungdomstrener seminaret. Dere har flere år tidligere hatt et såkalt Regionalt trenerkurs der flere har hatt muligheten. Jeg var ved to anledninger på dette kurset, dvs to år på rad. 2007 og 2008. Dette var tilnærmet likt opplegg. Jeg mener å huske at Fæltnes hadde med seg samme manus begge gangene.

    Det som er et problem er trenerkursene. Jeg har ikke tatt Trener 1 kurs, men har fulgt med på noen moduler og holder nå på med et Trener 2 kurs i regi av dere. Såvidt jeg har forstått er Trener 1 for såkalte "barnetrenere", men hva er da Trener 2? Der dere opplyser om at det er for ambisjonsrike trenere var det en ren farse.

    Istedenfor å konsentrere seg om lag i eldre klasser (dvs 13-14-15-16-17-18) som det var opplyst om, var ca 80% av kursdeltakerene for lag i barnehåndballen (dvs 8-9-10-11-12) der de fleste av disse ikke hadde noen håndballerfaring utenom Trener 1 kurset.

    Som du forstår gjorde dette at mye av fokuset ble rettet mot barnehåndballen istedenfor det som de resterende ville. For de som er trenere for lag i eldre årsklasser der det er helt andre problemsstillinger involvert.

    Bør ikke de som er involvert (og begrenset) til barnehåndballen burde ikke gå på Trener 2 kursene eller Trener 3. Sett modellen til DHF Daniel? Der har du Barnehåndball trenerkurs og Ungdomshåndball trenerkurs? Hva med litt selektering av kursdeltakerne?

    Tore

    SvarSlett